Strandeng på Jeløya: jordbærkløver, tusengylden og andre sjeldenheter

Avhandling levert! Foto: Camilla Lindberg

Nå er endelig avhandlingen levert, og det verste stresset har lagt seg. Det er litt rart å ha sendt fra seg resultatet av over 3 års arbeid... Samtidig merker jeg ikke så mye forskjell, for jeg er jo ikke ferdig med doktorgraden! Jeg har bare en liten pause mens jeg venter på bedømmelse av avhandlingen med påfølgende disputas. Jeg er spent på tilbakemeldingene. Det er alltids noe som kunne vært gjort annerledes eller bedre. Inntil videre er det uansett godt å ha tid til andre ting enn skriving av avhandling - for eksempel skriving av blogg! Jeg har virkelig savnet å skrive på norsk. Selv om engelsk er arbeidsspråket mitt, vil jeg nok aldri kunne uttrykke meg like godt på engelsk som på norsk.

Jeg har en lang liste over turer jeg gjerne vil fortelle om, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... Men jeg har vel lovet å skrive et innlegg om den flotte strandenga på Jeløya som jeg besøkte med studentene på årets feltkurs i vegetasjonskartlegging? Jeg kom dit for første gang i fjor høst. Det hele startet med at jeg surfet rundt på Artskart på jakt etter spennende arter, og da oppdaget jeg at det var funnet jordbærkløver (Trifolium fragiferum) (EN) på Jeløya utenfor Moss. Jeløya er bare en drøy halvtimes kjøring herfra, og jordbærkløver hadde jeg aldri sett... så jeg fikk med meg min gode venninne Camilla Lindberg (som bor på Jeløya, den heldiggrisen!) og dro for å finne den.

Jordbærkløver er en typisk strandeng-art. Den vokser hovedsakelig på beitede havstrandenger på Sør- og Østlandet, men har gått sterkt tilbake på grunn av opphør av hevd og nedbygging av strandsonen. Jeg har lenge hatt lyst til å finne en fin strandeng til å inkludere i undervisningen, men har ikke klart å finne en fin lokalitet i nogenlunde nærhet til Ås og universitetet. Det sier vel sitt om at intakte strandenger ikke er så vanlig - og dermed blir strandeng-arter som jordbærkløver også sjeldne.

Jeg vet ikke helt hva Camilla og jeg hadde forventet da vi kom til lokaliteten som jeg hadde funnet på Artskart. Vi hadde vel sett for oss at det kunne bli litt vanskelig å finne jordbærkløveren. Den er ikke så veldig stor, og bladene minner mye om hvitkløver. Fruktene er det sikreste kjennetegnet på jordbærkløver: De blåser seg opp og danner en rosa kule som ser omtrent ut som et jordbær. Hvis vi bare kunne finne en eneste sånn frukt... Men vi hadde sterkt undervurdert denne lokaliteten: strandenga var fullstendig oversådd med jordbærkløver! I frukt! Det var ingen tvil! Og det var så mange at vi ikke greide å telle plantene, men estimerte bestandsstørrelsen i kvadratmeter! Det var nesten som å lete etter en femkroning og plutselig stå med en hel koffert med sedler i hendene. Det var stor begeistring og mange gledesutbrudd på strandenga den ettermiddagen...

Første møte med strandenga på Jeløya

Jordbærkløver (Trifolium fragiferum) (EN) ligner ganske mye på hvitkløver (t.v.), men når den er avblomstret, er det lett å se at den har fått et passende navn (t.h.)!

Og ikke nok med at vi boltret oss (veldig forsiktig, altså!) i flere kvadratmeter med jordbærkløver: vi fant også andre sjeldne arter som dverggylden (Centaurium pulchellum) (VU) og bukkebeinurt (Ononis arvensis) (NT). Og på vei hjem snublet vi over sodaurt (Salsola kali) (EN) på en strand et lite stykke unna! En vellykket ekspedisjon, med andre ord. Det er vel ikke nødvendig å si at jeg dro tilbake en uke senere for å ta flere bilder...


Dverggylden (Centaurium pulchellum) (VU) (t.v.) og bukkebeinurt (Ononis arvensis) (NT) (t.h.).

Sodaurt (Salsola kali) (EN)

Med tillatelse fra en velvillig grunneier ble strandeng-lokaliteten inkludert i årets feltkurs i vegetasjonskartlegging. Den er nemlig perfekt i undervisningsøyemed! Ikke bare kunne jeg vise fram flotte og sjeldne arter (alltid moro!), men selve lokaliteten er veldig variert, med smakebiter av ulike vegetasjonstyper: salteng, saltpanne og ulike varianter av sumpvegetasjon. I dag holdes enga i hevd med hestebeite (derav telefonen til grunneier...), og det er hyggelig å kunne vise fram et eksempel på vellykket skjøtsel.

Studenter som studerer saltpannevegetasjon dominert av salturt.

Feltkurset foregikk i juni, så det var ikke like mye jordbærkløver å se som da Camilla og jeg var der høsten før, men derimot fant vi store mengder dverggylden. I alle fall trodde jeg at det var dverggylden. Men den virket mye større og flottere enn den vi så om høsten... Etter å ha fortalt studentene om den sjeldne dverggyldenen, dro jeg hjem og så på bildene jeg hadde tatt... ble usikker... sendte Camilla tilbake for å dobbeltsjekke... og vi innså at dette var ikke dverggylden, men den enda mer truede tusengylden (Centaurium littorale) (EN)! Begge gylden-artene vokser altså der! Det var en hyggelig overraskelse!

Hva blir det neste...?

Tusengylden (Centaurium littorale) (EN) (t.v.) - og det blir da aldri for mange bilder av jordbærkløver (t.h.)?