Få temaer setter sinnene i kok på samme måte som store rovdyr, og det kan jeg godt forstå. På Institutt for naturforvaltning ved NMBU har jeg flere kollegaer som forsker på rovdyr, men ingen av oss jobber til daglig med det aller mest myteomspunne av dem alle: ulven. De senere årene har ulven etablert seg i Østmarka, ikke mer enn en drøy halvtimes kjøring fra universitetet. Foreningen Våre Rovdyr har arrangert ulveturer med profesjonell sporer siden ulven dukket opp i Østmarka, og på forespørsel fikk vi tilbud om vår egen eksklusive 'ulvesafari'. Forrige helg dro derfor en gruppe forskere og studenter fra instituttet på sporingstur for å lære mer.
Utgangspunktet for turen var Bysetermåsan, et populært utfartssted i Østmarka, og vi fikk en fin skitur innover i marka. Sol, blåswixføre og flotte løyper sørget for god stemning i gruppa. På et islagt vann dukket de første ulvesporene opp. Sporeren vår fra Statens Naturoppsyn forklarte hvordan man kan skille for eksempel ulv og hund basert på sporkarakteristikker og adferd, og snart oppdaget vi ulvespor både her og der. Det viste seg at ikke langt unna lå et elgkadaver som ulven hadde besøkt samme natt, og ulvesporene gikk på kryss og tvers i hele området. Selve kadaveret holdt vi behørig avstand til for å ikke skremme ulvene fra å komme tilbake for å spise videre. Hvis ulvene stadig vekk blir forstyrret av mennesker og må oppgi felt vilt, vil de bruke mer verdifull energi på å jakte og blir nødt til å felle flere dyr enn strengt tatt nødvendig. Rundt elgkadaveret var det ikke bare spor etter ulvene, men også andre sportegn i form av møkk og urinmarkeringer. Jeg har aldri sett voksne folk så intenst opptatt av tiss og bæsj!
Fascinasjonen over å ha ulven så tett på, ble ikke mindre av at dette er en relativt mye brukt del av Østmarka. Riktignok utenfor hovedtraséene, men parallelt med ulvesporene gikk det både skiløyper og hundespor. Mennesker og rovdyr deler med andre ord marka mellom seg: de tobeinte går på ski om dagen, mens de firbeinte ferdes i løypene etter mørkets frembrudd. De færreste tenker over at sporene langs skiløypa ikke tilhører naboens husky, men en ulv. Jeg håper at denne todelingen av døgnet mellom rovdyr og mennesker kan virke konfliktdempende.
For tiden er det tre ulver i Østmarka: far og to voksne valper. De er sky, og det er få som har sett dem. Søndagens ulvesafari er sannsynligvis det nærmeste noen av oss kommer til å komme et møte med ulven. Spor og sportegn var selvfølgelig turens høydepunkt, men økologene fikk også en god dose faglig påfyll. Ulvens bestandsutvikling, adferd, vandringsmønstre og genetikk ble grundig diskutert. Et av de store spørsmålene var om det er rom for både mennesker og ulv i Østmarka. Inntil videre ser det slik ut.
NRK Østlandssendingen var med på hele turen; reportasjen kan høres her. Og Ut i Naturen sendte tirsdag en dokumentar om ulvene i Østmarka - akkurat de samme ulvene som vi fant spor etter i helga!
 |
| God stemning på ulvesafari. Vær-og-føre-gudene var på vår side denne dagen. |
Utgangspunktet for turen var Bysetermåsan, et populært utfartssted i Østmarka, og vi fikk en fin skitur innover i marka. Sol, blåswixføre og flotte løyper sørget for god stemning i gruppa. På et islagt vann dukket de første ulvesporene opp. Sporeren vår fra Statens Naturoppsyn forklarte hvordan man kan skille for eksempel ulv og hund basert på sporkarakteristikker og adferd, og snart oppdaget vi ulvespor både her og der. Det viste seg at ikke langt unna lå et elgkadaver som ulven hadde besøkt samme natt, og ulvesporene gikk på kryss og tvers i hele området. Selve kadaveret holdt vi behørig avstand til for å ikke skremme ulvene fra å komme tilbake for å spise videre. Hvis ulvene stadig vekk blir forstyrret av mennesker og må oppgi felt vilt, vil de bruke mer verdifull energi på å jakte og blir nødt til å felle flere dyr enn strengt tatt nødvendig. Rundt elgkadaveret var det ikke bare spor etter ulvene, men også andre sportegn i form av møkk og urinmarkeringer. Jeg har aldri sett voksne folk så intenst opptatt av tiss og bæsj!
 |
| Ulvespor! |
 |
| Her har den gått... |
 |
| Vi følger sporene. |
Fascinasjonen over å ha ulven så tett på, ble ikke mindre av at dette er en relativt mye brukt del av Østmarka. Riktignok utenfor hovedtraséene, men parallelt med ulvesporene gikk det både skiløyper og hundespor. Mennesker og rovdyr deler med andre ord marka mellom seg: de tobeinte går på ski om dagen, mens de firbeinte ferdes i løypene etter mørkets frembrudd. De færreste tenker over at sporene langs skiløypa ikke tilhører naboens husky, men en ulv. Jeg håper at denne todelingen av døgnet mellom rovdyr og mennesker kan virke konfliktdempende.
 |
| Rester etter en elg tatt av ulv under en uke tidligere. Vi holder oss på avstand. |
 |
| Revirmarkering |
 |
| Stor fascinasjon for bæsj. Den inneholdt mye elghår, så det var ikke tvil om dietten. |
For tiden er det tre ulver i Østmarka: far og to voksne valper. De er sky, og det er få som har sett dem. Søndagens ulvesafari er sannsynligvis det nærmeste noen av oss kommer til å komme et møte med ulven. Spor og sportegn var selvfølgelig turens høydepunkt, men økologene fikk også en god dose faglig påfyll. Ulvens bestandsutvikling, adferd, vandringsmønstre og genetikk ble grundig diskutert. Et av de store spørsmålene var om det er rom for både mennesker og ulv i Østmarka. Inntil videre ser det slik ut.
 |
| Det er plass til alle i Østmarka |
NRK Østlandssendingen var med på hele turen; reportasjen kan høres her. Og Ut i Naturen sendte tirsdag en dokumentar om ulvene i Østmarka - akkurat de samme ulvene som vi fant spor etter i helga!
Kommentarer
Legg inn en kommentar