Hva skal vi med lav?

Hva skal vi egentlig med lav? Disse plantelignende skapningene som ikke engang er egne organismer, men dannes av et intimt samliv mellom en sopp og en alge. Jeg skal ikke gå inn på lavenes rolle i økosystemet, men en ting kan i alle fall lavene hjelpe oss mennesker med: de er gode indikatorer på dårlig luftkvalitet. Laver er nemlig følsomme for forurensning. Hvis luftkvaliteten er svært dårlig over lang tid, vil de fleste lavarter forsvinne. Det skyldes for det første at laver ikke har røtter, men tar opp vann og næringsstoffer direkte fra lufta, og da følger skadelige stoffer lett med. For det andre vokser laver svært sakte, lever lenge og har ikke blader eller andre plantedeler som felles om høsten. Dermed hoper de skadelige stoffene seg opp.

Laver er følsomme for mange ulike typer forurensning, men kanskje særlig svovel. Selv små konsentrasjoner av svovel tar livet av de mest sensitive artene. Svovelforurensning er kanskje best kjent som sur nedbør, som skyldes langtransportert forurensning. Men svovelutslipp kan også stamme fra mer lokal inndustri. Nitrogenoksider, som stammer fra blant annet bileksos, påvirker også laver. Nitrogen er en viktig komponent i gjødsel, og akkurat som for planter er det noen laver som er glad i ekstra næring, mens andre liker det dårlig. Nitrogenforurensning vil derfor også ha innvirkning på lavfloraen i et område.

Sammenhengen mellom laver og luftkvalitet har vært kjent helt siden 1800-tallet. Også i Oslo, som vi liker å tenke på som en ren by med lite forurensning, er lavfloraen påvirket av forurensning. Ta deg en rusletur i Oslo sentrum og se litt nøyere på trærne som er plantet der. Ser du mange laver? Neppe. I alle fall ikke sammenlignet med mer landlige områder med renere luft. Heldigvis, både for lavene og for oss, har forurensningen i Oslo gått betydelig ned de siste tiårene. Særlig svovelutslippene har sunket betraktelig. Dermed er lavene på vei tilbake.

Ironisk nok er det noen lavarter som ikke har noe imot en begrenset mengde forurensning. Kanskje fordi de da slipper å konkurrere om plassen med andre laver? Buktmessinglav (Xanthoria fallax) (EN) ser ut til å være en av disse. I Norge er denne arten bare funnet på en håndfull lokaliteter, hovedsakelig i byer. Før jul var jeg så heldig å få bli med en gjeng med laventusiaster på buktmessinglav-safari i Oslo med lavekspert Einar Timdal ved Naturhistorisk Museum som guide. Her vokser arten i en hage på Tåsen (av alle steder...), bare noen t-banestopp fra Forskningsparken hvor jeg jobber. Det store spørsmålet er om buktmessinglav vil bli sjeldnere eller vanligere med minkende luftforurensning. Kan Oslo-lufta bli for ren for den? Og ønsker vi i så fall å gjøre noe med det...?

Laventusiaster på bytur

Buktmessinglav (Xanthoria fallax) (EN)

I tillegg til buktmessinglaven fant vi en rekke vanlige lavarter. Etter hvert gikk turen over fra lavsafari til generell artsjakt. I nærheten av Ullevål stadion fant vi noen store, fine eiketrær, og der dukket det opp både ruteskorpe (Xylobolus frustulatus) (NT), oksetungesopp (Fistulina hepatica) (NT) og bleikdoggnål (Sclerophora pallida) (NT). Dessverre gikk kameraet raskt tomt for batteri i kulda. Men luftforurensning eller ikke: Oslo har mye spennende å by på, også for naturinteresserte!

Artsjakt på grov eik nær Ullevål stadion



Ruteskorpe (Xylobolus frustulatus) (NT) (t.v.) og oksetungesopp (Fistulina hepatica) (NT) (t.h.)

Jeg har selvfølgelig ikke funnet på alt dette selv, men blant annet lest Hawksworth og Rose (1970) Qualitative scale for estimating sulphur dioxide air pollution in England and Wales using epiphytic lichens, Gilbert (1973) Lichens and air pollution i boka The Lichens, Egger m.fl. (1994) Changes of physiological and biochemical parameters in the lichen Hypogymnia physodes (L.) Nyl. due to the action of air pollutants - a field study og Blasco m.fl. (2008) Lichens biomonitoring as a feasible methodology to assess air pollution in natural ecosystems: combined study of quantitative PAHs analyses and lichen biodiversity in the Pyrenees Mountains. Statistisk sentralbyrå og Oslo kommune har informasjon om forurensningsnivåer på sine nettsider.