En rekke arter er knyttet til gammel skog. Mange av dem lever i eller på død ved. Og artene har ulike preferanser for død ved: tynne kvister, bark, nylig døde stammer, knallhard og blankpusset ved, tykke stokker, tynne stokker, stokker som ligger fuktig, stokker som ligger soleksponert, stokker hvor en annen art har levd tidligere og lagt forholdene til rette... Preferansene er like mange som det finnes arter.
I en moderne produksjonsskog mangler ofte en del av dødvedtypene. Særlig gamle, grove stokker er mangelvare. Hva gjør artene da? Noen forsvinner - og noen blir innovative. Hvor i et intensivt drevet skoglandskap kan man finne død ved? Jo, i tømmerbygninger! Moderne bygninger som er malt og beiset kan ikke brukes. Men skikkelig gamle bygninger, som aldri har vært behandlet, er et godt alternativ når død ved mangler i skogen.
Moralen? La gamle tømmerbygninger stå! Ikke beis seterbua eller koia. Sørg istedenfor at de har et godt tak (det finnes mye fint i bølgeblikk, har jeg hørt!) så de ikke råtner, men blir stående i år etter år. Da kan du få sjeldne gammelskogsgjester på besøk. Som laven på bildet under, gråsotbeger (
Cyphelium inquinans) (VU), som vokser på en gammel tømmervegg sammen med knappenålslaven stautnål (
Chaenotheca phaeocephala) (VU). De finnes ikke i den relativt unge skogen rundt, men ser ut til å stortrives i sitt alternative habitat.
Siden tømmerhus ikke står evig, bølgeblikk eller ei, er det selvsagt også viktig å legge til rette for økt produksjon av dødved i skogen. Noen av de gamle tømmerbygningene bør forresten få lov til å råtne og rase sammen. De er fine erstatningsbiotoper for vedboende sopp. De trenger også et sted å leve fram til dødvedmengden i skogen har blitt stor nok til at de kan flytte hjem igjen.
 |
| Gråsotbeger (Cyphelium inquinans) (VU) |
 |
| Navnet sotbeger trenger vel ingen nærmere forklaring... |
 |
| En fin ansamling død ved i et ellers dødvedfattig landskap. Voksested for minst to rødlistede lavarter. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar