Alle seriøse bedrifter er opptatt av å kjenne kundene sine godt. Hvordan skal man kunne tilby dem de beste produktene hvis man ikke vet hvem kundene er eller hva de foretrekker? En kundeundersøkelse er et godt verktøy for å kartlegge kundenes preferanser. Familien min driver godteributikk, og i år har vi utført en kundeundersøkelse blant våre kunder. Men dette er ikke en hvilken som helst godteributikk med hvilke som helst kunder. Dette er en godteributikk for insekter - i form av en fantastisk slåtteeng som bugner av solgul ballblom.
Jeg har lenge lurt på hvem kundene våre er. I enga vår summer og surrer det fra tidlig morgen til sent på kveld. Det er et yrende insektliv - og som planteøkolog aner jeg ikke hvem de er alle sammen. Men i år har vi altså utført en kundeundersøkelse: vi har hatt en insektfelle hengende ute hele sommeren for å kartlegge hvilke insekter som lever i enga. Det har vært ekstra moro å komme på hytta for å tømme fella og se hva som har dukket opp siden sist.
 |
| Godteributikken vår - insektfelle til kundeundersøkelse hang i treet øverst til venstre |
Men for en stakkars planteøkolog hjelper det lite å bare henge ut insektfelle. Insekt-ekspert blir man nemlig ikke over sommeren. Heldigvis har jeg fått hjelp. En snill kollega av meg tok på seg å artsbestemme humlene som gikk i fella. Jeg var veldig spent da det kom e-post tilbake. Det viste seg at av Norges 35 humlearter, er 7 kunder hos oss. Ingen av dem er rødlistet eller særlig sjeldne, men det er moro å vite hvem de er likevel. Og de har fine navn som taigahumle (Bombus sporadicus) - hva passer vel bedre for en humle funnet på en gammel setervoll midt i det boreale barskogsbeltet? -, trehumle (Bombus hypnorum), lynghumle (Bombus jonellus), hagehumle (Bombus hortorum), lys jordhumle (Bombus lucorum) og og markhumle (Bombus pratorum). Vi har til og med hatt besøk av en humle som ikke oppfører seg helt som andre humler, nemlig markgjøkhumle (Bombus sylvestris).
Gjøkhumlene oppfører seg ikke som humler, men som gjøken: de legger egg i andres reir. De samler ikke pollen og nektar som de tar med hjem til bolet; de har nemlig ikke noe bol, men spiser alle godsakene selv og overlater til andre å oppfostre avkommet. Markgjøkhumlen legger egg i bolet til markhumlen. Der overtar markhumlearbeiderne alt ansvaret for den oppvoksende gjøkhumle-slekta. Litt spesielle kunder der, altså.
 |
| Humle på skogstorkenebb |
Men det var ikke bare humler som dukket opp i insektfella i sommer. Jeg fikk også hjelp til å bestemme billene som ble fanget inn. Blant billene var klientellet enda mer obskurt og manglet stort sett norsk navn, så jeg skal ikke prøve meg på å ramse opp alle sammen. Men vi har kunder både blant bløtvinger, snutebiller, barkbiller, glansbiller, muggbiller, smellere, kortvinger - og marihøner (ja, marihøner er biller). Den mest tallrike billa i enga var en gullbasse, en stor, metallisk gull- og grønnskimrende bille som ofte besøker blomster. Et hyggelig bekjentskap. Det var ingen verken sjeldne eller rødlistede arter blant billene heller, men like fullt nyttig kunnskap for oss som driver butikk.
Jeg hadde også håpet å få hjelp til å finne ut av alle de rare fluene som summer rundt i enga vår, men de var dessverre i for dårlig stand til at de lot seg bestemme. Det får vente til en annen gang. Nå har vi i alle fall en viss idé om hvem som fråtser i godteriet vi tilbyr - og dermed hvordan vi kan legge til rette for at de små kundene våre skal trives best mulig.
 |
| Bille på ballblom |
Alle insekt-funnene er tilgjengelige i Artskart.
Kommentarer
Legg inn en kommentar