Andre boller

Min venninne Camilla og jeg har en hyggelig tradisjon. Hver vår drar vi på tur for å lete etter fagerbolle - og hver vår har vi en fin tur og kommer hjem blide og fornøyde, uten å ha sett snurten av en fagerbolle. Det gjentar seg hvert år, og vi er skjønt enige om at det viktigste er å ha en unnskyldning for å dra på tur sammen; fagerbollene kan vente. Helt til de i år plutselig ikke kunne vente lenger.

Hva er en fagerbolle? Det er ikke et intrikat bakverk med flettemønster og vaniljekrem, men en sopp. En skålformet (det vil si bolleformet!) sopp. Blålig utenpå og eggeplommegul inni. En helt spesielt vakker sopp, med andre ord. Den lyser opp om våren når en stakkars artsjeger er helt utsultet på naturopplevelser etter en lang vinter - og jeg har aldri sett den, selv om jeg har lett ganske mye.

Fagerbolle (Caloscypha fulgens), en av vårens vakreste sopper?

I år dro Camilla og jeg på tur som vanlig. Som vanlig var det veldig hyggelig - og som vanlig fant vi ingen fagerboller. Vi har for lengst sluttet å bli skuffet og gleder oss isteden over andre arter vi finner. Så også i år. Men så, noen uker etter turen vår, begynte bilder av fagerboller å poppe opp på ulike nettfora (ja, det finnes selvfølgelig et utall sopp-relaterte nettfora, på samme måte som det finnes et forum for intrikate bakverk, vi som liker vaniljekrem og alt annet du kan tenke deg). Plutselig fant folk fagerboller over alt. I store mengder. Det er visst fagerbolle-år i år! Og da ble fristelsen for stor...

Det fine (og det dumme) med nettbaserte verktøy som Artskart er at du kan se hva andre artsjegere har funnet og ikke minst hvor de har vært. Så jeg krøp til korset, søkte opp ferske fagerbolle-lokaliteter i nærheten og dro for å se. Uten Camilla. Jeg fant fagerbollene, og de var veldig flotte, men hele turen hadde en bismak. Det er som en god historie: det er ikke like morsomt hvis du har fått poenget forklart på forhånd - og man ler best i godt selskap. Men jeg slo meg til ro med at jeg endelig hadde sett fagerbolle (det var moro, altså!) og at Camilla og jeg skulle fortsette vår årlige fagerbollefri-fagerbolletur-tradisjon.

Fagerbolle med bismak

Noen uker senere var jeg på tur med Follo sopp- og nyttevekstforening for å se etter kjuker. Som vanlig på slike turer var ikke tempoet allverdens - det går ikke fort når man må bøye seg ned og kikke under hver eneste stokk i skogen! -, og etter hvert begynte det å skumre. Og da dukket de opp, den ene etter den andre, som små lanterner på skogbunnen: fagerboller! Først et sted, så et sted til, og enda et! De lyste opp langs stien hele veien hjem. Fagerboller helt uten bismak!

Om Camilla og jeg skal på tur neste vår for å ikke finne fagerboller? Selvfølgelig. Og denne gangen blir det bolle-garanti: vi tar med bakverk med vaniljekrem.

Med sin eggeplommegule farge lyser fagerbollene opp som små lanterner i skumringen