Har du tenkt deg på fjelltur i sommer? I så fall er du sannsynligvis altfor seint ute. Den fineste opplevelsen har du dessverre allerede gått glipp av.
Skal du til fjells i sommerferien? Gå fra hytte til hytte på Hardangervidda, kanskje? Eller på topptur i Jotunheimen? I så fall er august måneden for deg. Da er mesteparten av snøen smeltet i fjellet, og alle stier og hytter er lett tilgjengelig. Men egentlig er du altfor seint ute. Det er nemlig i juni reinroseheia blomstrer. Og det er en vel så stor opplevelse som bestigning av Galdhøpiggen eller forsering av Besseggen.
 |
| Reinrose (Dryas octopetala) (NT) står i full blomst i juni - lenge før de fleste av oss legger ut på sommerens tur |
Reinroseheia er mer fargerikt enn et turfølge med allværsjakker og kan oppvise et større mangfold enn spisesalen på en betjent DNT-hytte i høysesongen. Her blomstrer ikke bare reinrose (Dryas octopetala) (NT), men også blant annet reinmjelt (Oxytropis lapponica) (NT), småsøte (Comastoma tenellum), orkidéen grønnkurle (Dactylorhiza viridis), slirestarr (Carex vaginata), bergstarr (Carex rupestris), harerug (Bistorta vivipara) og vaniljeduftende fjelltistel (Saussurea alpina). Rundt blomstrene svirrer fjellbloddråpesvermer (Zygaena exulans), fjellperlemorvinge (Boloria napaea) og alpehumle (Bombus alpinus). Er du riktig tidlig ute, kan du møte på fjellets ivrigste, rødsildre (Saxifraga oppositifolia) (NT), som blomstrer så snart snøen smelter. I juni er den faktisk nokså avblomstret.
 |
| Reinmjelt (Oxytropis lapponica) (NT) er en liten erteplante som du finner i reinroseheia |
 |
| Fjellbloddråpesvermer (Zygaena exulans) er ikke til å ta feil av |
 |
| Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) (NT) blomstrer tidligst av dem alle |
Ved foten av de høye fjelltoppene kan du utover sommeren treffe barskinger med klatresele, taukveil og stegjern som sikter seg inn på de bratteste rutene. I skrentene ved reinroseheia er det ikke størrelsen på isøksa det kommer an på. Her blomstrer de små og konkurransesvake: fjellnøkleblom (Primula scandinavica) (NT), jåblom (Parnassia palustrus), bergveronika (Veronica fruticans), fjellkattefot (Antennaria alpina), flekkmure (Potentilla crantzii) og svartaks (Trisetum spicatum). De vokser på hyller og framspring der de får stå i fred for mer storvokste konkurrenter.
 |
| Fjellnøkleblom (Primula scandinavica) er endemisk for Skandinavia |
 |
| Jåblom (Parnassia palustris) vokser også i lavlandet, men kommer virkelig til sin rett i fjellet |
 |
| Bergveronika (Veronica fruticans) har store, himmelblå blomster du ikke kan unngå å legge merke til |
Det er på toppene du finner de aller største vardene - og de aller minste plantene. Er du tidlig nok ute, og husker å se ned idet du tar det obligatoriske bildet på toppen ovenfor reinroseheia, kan du finne både tinderublom (Draba cacuminum) (EN), tuesildre (Saxifraga cespitosa), små tuer av fjellsmelle (Silene acaulis) og rosenrot (Rhodiola rosea). De trives med det tøffe klimaet her oppe og blir værende selv om du raskt pakker sekken og begir deg nedover igjen når vinden tar seg opp og truer med sludd selv midt på sommeren.
 |
| Fjellsmelle (Silene acaulis) lyser opp på ellers karrige fjelltopper |
 |
| Tuesildre (Saxifraga cespitosa) vokser rett ut av en fjellsprekk |
 |
| Rosenrot (Rhodiola rosea) kalles også Nordens ginseng og skal visstnok være bra for det meste - men den er kanskje aller best der den står? |
Det er fjellene som tiltrekker seg seg de fargerike turfølgene, og det er den kalkrike berggrunnen som legger grunnlaget for de artsrike reinroseheiene med omkringliggende skrenter og topper. Med klimaendringene endres fjellnaturen både for fjellfolk og fjellplanter. Så, mens du enda har tid, ta en tidlig fjelltur et år, i juni når reinroseheia er på sitt fineste. Du vil få like mange nye bekjentskaper der som hvis du går over Besseggen i fellesferien. Lover.
Kommentarer
Legg inn en kommentar