Dette er hytta mi:
Som andre hytter trenger den vedlikehold. Det gjør også den flotte blomsterenga rundt. Hytta ligger på en gammel setervoll, og trolig ble enga slått så lenge det var folk på setra om sommeren. Ruiner etter en låve, som også kan sees på gamle bilder, vitner om lagring av høy. Etter at setringen opphørte, gikk sau på utmarksbeite her. De spiste de fleste blomstene, men holdt enga åpen. Da saueholdet opphørte, ble familien nødt til å ta saken i egne hender for å hindre at enga gror igjen med busker og trær. Derfor slår vi nå enga vår hver sommer.
Slåtten foregår både med ljå og med tohjuls slåmaskin. Noen deler av enga er greit å slå med maskin, mens andre deler er så steinete at ljå er eneste mulighet. Siden hensikten ikke lenger er å produsere mest mulig høy, passer vi på å slå ganske seint i sesongen, etter at de fleste plantene har blomstret av. Da får de mulighet til å sette frø før de blir slått. De fleste artene her er flerårige, men frø trengs hvis vi ønsker at blomsterprakten skal spre seg til de mer "kjedelige" delene av enga - og det vil vi jo!
Når det gjelder folk, skal man unngå å skjære alle over én kam. Med engslått er det selve poenget: Når alle plantene slås, vil ingen arter få mulighet til å dominere, og vi beholder en artsrik engvegetasjon. Derfor er det også viktig å fjerne høyet i etterkant. Hvis det blir liggende på enga og råtne, fungerer det som gjødsel. Noen arter, deriblant de fleste gress, er flinkere enn andre til å ta opp og nyttiggjøre seg gjødsel og vil derfor få overtaket hvis enga blir for næringsrik. Fjerning av høyet bidrar dermed også til å opprettholde en artsrik vegetasjon med mye blomster og ikke bare gress. Kunstgjødsel er selvsagt fy-fy...
Det er litt av en jobb å slå, rake og frakte bort høyet. Men resultatet er en fantastisk blomstereng som både er vakker og huser et stort biologisk mangfold. Det er registrert 135 plantearter på enga; en god blanding av eng-, skogs- og myrarter. Når blomsterprakten er på sitt flotteste, myldrer det av insekter. Jeg håper at en insektekspert kan komme og ta en titt en gang, for jeg tror at det kan dukke opp noen spennende arter. I enga trives også en rekke såkalte beitemarkssopper, sopper som vokser på beiter og slåttemarker. Hos oss er det blant annet registrert hele 10 arter av vokssopp, inkludert den rødlistede mørkskjellet vokssopp (Hygrocybe turunda) (VU).
Vi slår ikke hele enga hvert år. Man skal ha tid til å kose seg på hytta også. Så vi slår den ene halvparten det ene året og den andre halvparten det neste. Det viktigste er å holde trær og busker unna og unngå at gresset tar overhånd. Det er nok av eksempler på gamle setervoller i området som er i ferd med å gro fullstendig igjen. Så for utsikten fra hyttevinduets og det biologiske mangfoldets skyld, fortsetter vi å holde slåtteenga i hevd.
Som andre hytter trenger den vedlikehold. Det gjør også den flotte blomsterenga rundt. Hytta ligger på en gammel setervoll, og trolig ble enga slått så lenge det var folk på setra om sommeren. Ruiner etter en låve, som også kan sees på gamle bilder, vitner om lagring av høy. Etter at setringen opphørte, gikk sau på utmarksbeite her. De spiste de fleste blomstene, men holdt enga åpen. Da saueholdet opphørte, ble familien nødt til å ta saken i egne hender for å hindre at enga gror igjen med busker og trær. Derfor slår vi nå enga vår hver sommer.
Slåtten foregår både med ljå og med tohjuls slåmaskin. Noen deler av enga er greit å slå med maskin, mens andre deler er så steinete at ljå er eneste mulighet. Siden hensikten ikke lenger er å produsere mest mulig høy, passer vi på å slå ganske seint i sesongen, etter at de fleste plantene har blomstret av. Da får de mulighet til å sette frø før de blir slått. De fleste artene her er flerårige, men frø trengs hvis vi ønsker at blomsterprakten skal spre seg til de mer "kjedelige" delene av enga - og det vil vi jo!
Når det gjelder folk, skal man unngå å skjære alle over én kam. Med engslått er det selve poenget: Når alle plantene slås, vil ingen arter få mulighet til å dominere, og vi beholder en artsrik engvegetasjon. Derfor er det også viktig å fjerne høyet i etterkant. Hvis det blir liggende på enga og råtne, fungerer det som gjødsel. Noen arter, deriblant de fleste gress, er flinkere enn andre til å ta opp og nyttiggjøre seg gjødsel og vil derfor få overtaket hvis enga blir for næringsrik. Fjerning av høyet bidrar dermed også til å opprettholde en artsrik vegetasjon med mye blomster og ikke bare gress. Kunstgjødsel er selvsagt fy-fy...
Det er litt av en jobb å slå, rake og frakte bort høyet. Men resultatet er en fantastisk blomstereng som både er vakker og huser et stort biologisk mangfold. Det er registrert 135 plantearter på enga; en god blanding av eng-, skogs- og myrarter. Når blomsterprakten er på sitt flotteste, myldrer det av insekter. Jeg håper at en insektekspert kan komme og ta en titt en gang, for jeg tror at det kan dukke opp noen spennende arter. I enga trives også en rekke såkalte beitemarkssopper, sopper som vokser på beiter og slåttemarker. Hos oss er det blant annet registrert hele 10 arter av vokssopp, inkludert den rødlistede mørkskjellet vokssopp (Hygrocybe turunda) (VU).
Vi slår ikke hele enga hvert år. Man skal ha tid til å kose seg på hytta også. Så vi slår den ene halvparten det ene året og den andre halvparten det neste. Det viktigste er å holde trær og busker unna og unngå at gresset tar overhånd. Det er nok av eksempler på gamle setervoller i området som er i ferd med å gro fullstendig igjen. Så for utsikten fra hyttevinduets og det biologiske mangfoldets skyld, fortsetter vi å holde slåtteenga i hevd.
Bildene er fra flere ulike år med blomstereng og slått.
Flott at noen tar i et tak for å bevare gammel slåttemark!
SvarSlettTakk, takk! Jeg så forresten at noen hadde slått dragehodelokaliteten på Nøstvedt. Jeg antar at du har en finger med i spillet? :)
Slett