Linnea og jeg har gått mye utenfor sti denne høsten. Det er flere grunner til det:
- det er god trening for både to- og firbeinte
- Linnea kan gå løs uten å sjenere noen
- det gir en helt annen naturopplevelse
Den siste grunnen er den desidert viktigste. Når jeg går utenfor sti, kommer jeg til helt andre områder enn hvis jeg følger i andres fotspor. Som regel går jeg på måfå, følger et dyretråkk her og en lettgått rygg der - og plutselig oppdager jeg en bekk, en utsikt eller en gammelskogsflekk som jeg ikke har sett før. Dyrelivet kommer også tettere på. I det siste har jeg sett både elg, rådyr, mår, tiur og spor etter bever. Den største opplevelsen var imidlertid møtet med lappugla (Strix nebulosa) (VU) i Gaupesteinmarka naturreservat. Den flakset opp ikke mange meter fra meg og satte seg i et tre. Der ble den sittende lenge, mens jeg beveget meg sakte nærmere og fikk tatt den ordentlig i øyesyn - før den fløy bort med langsomme vingeslag.
I dag har vi ikke truffet noen lappugle. Ingen elg heller. Jeg hadde tenkt til å gå innover i Gaupesteinmarka igjen, en skikkelig langtur som jeg håpet vi skulle rekke før det ble for mørkt, men Linnea var ikke så ivrig som hun pleier. Så da tok vi isteden til venstre da stien svingte til høyre og gikk i halvannen time i et for oss helt ukjent landskap ikke langt fra parkeringen - og det var fint det også. Grunnlendte rygger med lyng, lav og furu, grønne søkk med torvmose, bjørnemose og gran - og alt midt i mellom. Kantareller ble det også.
Nå for tiden rekker jeg omtrent 2 timer med utenfor-sti-tur etter jobb før det blir mørkt. Om ikke mange uker er disse turene forbeholdt helgene. Så jeg går så mye jeg kan. Den siste uka, med fint vær og fullmåne, har vært praktfull. Håper det fortsetter. Og at høstmørket holder seg unna en liten stund til.
- det er god trening for både to- og firbeinte
- Linnea kan gå løs uten å sjenere noen
- det gir en helt annen naturopplevelse
Den siste grunnen er den desidert viktigste. Når jeg går utenfor sti, kommer jeg til helt andre områder enn hvis jeg følger i andres fotspor. Som regel går jeg på måfå, følger et dyretråkk her og en lettgått rygg der - og plutselig oppdager jeg en bekk, en utsikt eller en gammelskogsflekk som jeg ikke har sett før. Dyrelivet kommer også tettere på. I det siste har jeg sett både elg, rådyr, mår, tiur og spor etter bever. Den største opplevelsen var imidlertid møtet med lappugla (Strix nebulosa) (VU) i Gaupesteinmarka naturreservat. Den flakset opp ikke mange meter fra meg og satte seg i et tre. Der ble den sittende lenge, mens jeg beveget meg sakte nærmere og fikk tatt den ordentlig i øyesyn - før den fløy bort med langsomme vingeslag.
 |
| "Eventyrskog" i Gaupesteinmarka naturreservat. |
 |
| Dårlig mobilbilde av lappugle (t.v.) og mår (t.h.) |
I dag har vi ikke truffet noen lappugle. Ingen elg heller. Jeg hadde tenkt til å gå innover i Gaupesteinmarka igjen, en skikkelig langtur som jeg håpet vi skulle rekke før det ble for mørkt, men Linnea var ikke så ivrig som hun pleier. Så da tok vi isteden til venstre da stien svingte til høyre og gikk i halvannen time i et for oss helt ukjent landskap ikke langt fra parkeringen - og det var fint det også. Grunnlendte rygger med lyng, lav og furu, grønne søkk med torvmose, bjørnemose og gran - og alt midt i mellom. Kantareller ble det også.
 |
| Det er gode muligheter for matauk når man går der ikke alle andre går. |
Nå for tiden rekker jeg omtrent 2 timer med utenfor-sti-tur etter jobb før det blir mørkt. Om ikke mange uker er disse turene forbeholdt helgene. Så jeg går så mye jeg kan. Den siste uka, med fint vær og fullmåne, har vært praktfull. Håper det fortsetter. Og at høstmørket holder seg unna en liten stund til.
Kommentarer
Legg inn en kommentar