Hvorfor ta ferie?

Iblant lurer jeg på hvorfor jeg tar ferie. Om sommeren består jobben min, svært enkelt sagt, av å gå i fjellet og se på blomster. Og hva gjør jeg i ferien? Akkurat det samme! Første feriedag, knapt hjemme fra feltarbeid i Forollhogna, bar det til fjells igjen. Og ikke hvilket som helst fjell. På vei sørover fra Trondheim ble fristelsen for stor i det fine været, og det ble en spontan tur til Norges kanskje mest kjente plantefjell: Nordre Knutshø. Det er nesten uvant å gå i fjellet uten å få betalt for det. Men for en tur! Strålende sol fra en knallblå himmel, fantastisk utsikt og et mylder av sjeldne fjellplanter. Og det er noen fordeler med ferie: jeg kan velge å bare dra på tur når været er fint!

Langs Vårstigen på vei oppover, med utsikt nordover. Allerede her dukket de første godbitene opp.

Første godbit: norsk malurt (Artemisia norvegica) (NT), klart mer populær enn sin nære slektning burot.
I hele verden er den bare funnet i Skottland, Ural - og hos oss.

...og et par kjente og kjære: blindurt (Silene wahlbergella) (t.v.) og fjellhvitkurle (Pseudorchis straminea) (t.h.)

 *

Lenger opp dukket Sør-Norges kanskje flotteste reinroseheier opp. Her vokste blant annet småsøte
(Comastoma tenellum) (NT) og dubbestarr (Carex fuliginosa) (NT).

Høyfjellsklokke (Campanula uniflora) (NT), en av artene jeg var kommet til Knutshø for å se.
Den ligner en liten, sjenert blåklokke med sine nikkende blå blomster.



Blåmjelt (Astragalus norvegicus) (t.v.) og bleikrublom (Draba oxycarpa) (t.h.).
Det er tidligere funnet en rekke andre rublom-arter her, inkludert gullrublom (Draba alpina) (NT)
og tinderublom (Draba cacuminum) (EN).

Rypeungene trives også i reinroseheia, men er ikke så begreistret for besøk.

 

 *

   

Innunder toppen av Knutshø er det store, overrislede snøleier med en helt spesiell flora.
Her vokser blant annet den endemiske knutshørapp (Poa lindebergii) (EN),
som har Dovre og omkringliggende fjellområder som sitt eneste levested.

Snøgras (Phippsia algida) (VU), mitt favorittgress. Liten og sart, men beintøff.
Hvor mange andre gress trives best med tærne i iskaldt smeltevann?
Slektningen sprikesnøgras (Phippsia concinna) (VU) vokser også i området.

Grannsildre (Micranthes tenuis) (NT) (t.v.) og snøsoleie (Ranunculus nivalis) (NT) (t.h.), to andre snøleiearter.
Issoleie (Ranunculus glacialis) (NT) dukket også opp her.

Og en art jeg virkelig hadde gledet meg til: dvergsyre (Koenigia islandica) (NT),
her vakkert blomstrende med blomster som kun er noen millimeter store.
Dette er en virkelig snøleiespesialist. Jeg er dypt fascinert over at en slik bitteliten,
ettårig plante klarer seg i barske fjell.