Brann!

Dine hus og hoteller brenner! Vi har vel alle med skrekkblandet fryd opplevd å se hele Monopol-formuen forsvinne opp i røyk. Moro dersom det er en av motstanderne som rammes – og desto mer dramatisk hvis det er dine egne verdier som står i lys lue. Brann er dramatisk, og i den virkelige verden sikrer vi oss som best vi kan. Vi har røykvarslere og brannslokkingsapparat i husene våre – og forsikring dersom uhellet skulle være ute. Målet er å forhindre brann så langt det lar seg gjøre og sørge for at skadevirkningene blir minst mulig.

Brann i naturen oppleves også som dramatisk. En skogbrann kan i løpet av kort tid svi av store områder. For øyeblikket er det stor oppmerksomhet rundt skogbranner i Amazonas. Omfattende branner truer et av de mest artsrike økosystemene vi kjenner til, og det er bred enighet om at noe må gjøres. Fort. Vi har ikke råd til å miste mer regnskog. Men hvis vi beveger oss ut av Amazonas og til våre hjemlige barskoger, er brann en del av skogens naturlige dynamikk.  Hos oss er det faktisk en fordel at artenes hus og hoteller brenner med jevne mellomrom.

Det er dramatisk når skogen brenner. 

Nordlige barskoger brenner jevnlig. Før menneskenes inntog ble skogen nå og da antent av lynnedslag i tørre somre. Etter at menneskene kom på banen for alvor, ble brannene hyppigere enn tidligere, både på grunn av skogrydding og svedjebruk og rene uhell. I dag er situasjonen snudd på hodet: for å redde hus og hjem – og ikke minst tømmerverdier – slukker vi de aller fleste skogbranner så raskt vi kan. Det betyr at norske skoger brenner sjeldnere enn de burde.

Skogens arter er som folk flest: noen liker gamle trehus og historiske hoteller, andre er mer opptatt av yngre arkitektur, og mens noen kan bo hvor som helst, er det andre som stiller strenge krav til omgivelsene for å trives. Med jevnlige branner vil deler av skogen stadig skiftes ut og gi rom for nye habitater i form av glenner, områder med mye død, brent ved og etter hvert ung skog som vokser opp der den gamle sto. Tørre områder som furukoller brenner ofte, mens fuktige områder som sumpskog vil sjelden eller aldri brenne. Dermed får alle artene tilfredsstilt sine behov, også de som tåler brann dårlig.

Tørre områder brenner ofte, mens fuktige områder brenner sjelden eller aldri. Dermed blir landskapet en mosaikk av brente og ubrente områder som til sammen gir rom for mange arter. 

Artene som flytter inn i brente hus og hoteller er et kapittel for seg. Først kommer insektene, som tiltrekkes av varmestrålingen fra selve brannen. Flere av dem, som sotpraktbille (Melanophila acuminata) (VU), er helt avhengig av brente områder for å formere seg og kommer flygende fra fjern og nær for å legge egg på ferske brannfelt. Deretter kommer brannsoppene, som vokser opp fra brent skogbunn og danner fruktlegemer. Opp av bakken stikker svartbrente stubber, og der dukker det opp særegne lav-arter som lever på forkullet ved. 

Rotmorkel (Rhizina undulata) er en vanlig art på brannfelt. Den har ofte selskap av gulbrunt bålbeger (Geopyxis carbonaria) og brannskål-arter (Anthracobia sp.) – og iblant sjeldnere brannsopper.

Lys brannstubbelav (Carbonicola anthracophila) (VU) trives på svartbrente stubber som står igjen etter skogbrann.

I asken vil det etter hvert også vokse en rekke plantearter. Blant de mest særegne og best branntilpassede er bråtestorkenebb (Geranium bohemicum) (NT). Frøene til bråtestorkenebb kan ligge i jorda i over 100 år i påvente av at varmen fra en brann skal sette i gang spiringen. I motsetning til frø hos de fleste skogsplanter, som dør før termometeret når 70 grader, tåler bråtestorkenebb-frøene opp mot 100 grader (!) og spirer aller best ved temperaturer godt over trivselstemperaturen til andre arter. Men uten varmebehandling som bryter frøhvilen, vil frøene til slutt dø.

Bråtestorkenebb (Geranium bohemicum) (NT) spirer først etter at frøene har vært utsatt for varme og dukker ofte opp etter skogbrann. Da har frøene ligget i jorda helt siden forrige brann.

Skogbrann har også andre, mindre synlige effekter. Det fungerer blant annet som en skikkelig detox-kur for skogen. Mange planter produserer kjemikalier, såkalte allelopatiske stoffer, som skal hindre spiring og vekst hos konkurrerende arter. Disse blir liggende i jorda som en veksthemmende coctail – men en skogbrann gjør kort prosess. Kullet som produseres suger til seg de allelopatiske stoffene som en svamp og rensker skikkelig opp i skogsjorda. Sammen med næringsrik aske gir det skogøkosystemet en skikkelig boost. 

Aktivt kull fra en skogbrann absorberer allelopatiske stoffer og gir økt spiring og vekst av for eksempel bartrær.

For å ta vare på skogens naturlige dynamikk, må vi innse at vi iblant er nødt til å la artenes hus og hoteller brenne ned. Vi har blitt for flinke til å slukke skogbranner, også der de ikke truer våre hus og hjem. For mange av skogens arter er ikke brann årsaken til at de taper Monopol-spillet; for dem er det en vinnerstrategi.

*

Kilder:

Brandrud m.fl. 2010. Dokumentasjon av sopp, lav og insekter etter Froland-brannen. Oppdragsrapport 06/2010 fra Skog og landskap.

Granström & Schimmel 1993. Heat effects on seeds and rhizomes of a selection of boreal forest plants and potential reaction to fire. Oecologia 94: 307-313.

Keech m.fl. 2005. Adsorption of allelopathic compounds by wood-derived charcoal: the role of wood porosity. Plant and Soil 272: 291-300.

Kimmins 2003. Forest Ecology. A foundation for sustainable forest management and environmental ethics in forestry. Benjamin Cummings, 3. utgave.

Milberg 1994. Germination of up to 129 -year old, dry-stored seeds of Geranium bohemicum (Geraniaceae). Nordic Journal of Botany 14: 27-29.

Rolstad m.fl. 2017. Fire history in a western Fennoscandian boreal forest as influenced by human land use and climate. Ecological Monographs 87: 219-245.