Det er ikke for sent å starte nye juletradisjoner. Men noen burde vært startet for flere tiår siden.
Jula er et sammensurium av gammelt og nytt. Noen juletradisjoner er nye. Sjokoladekalender, "Love Actually" og digitale julehilsener har ikke stått på repertoaret så veldig lenge. Noen juletradisjoner er gamle. De eldste går helt tilbake til førkristen tid. Og så har du selvfølgelig alt mitt imellom, fra juletre og pepperkaker til risengrynsgrøt og klementiner.
Et besøk hos årets julerødlisteart kunne vært blant de ikke-fullt-så-nye juletradisjonene. Denne soppen blir nemlig gammel. Sannsynligvis blir mange sopper gamle, men det ser vi ikke fordi fruktlegemene deres er kortlivede og resten av soppen lever skjult nede i jorda eller inne i døde stokker. Men hos furustokkjuke (Phellinus pini) (NT) blir også selve fruktlegemene gamle, så gamle at de ofte bokstavelig talt blir mosegrodde. Kanskje har vi furustokkjuker der ute som er like gamle som "Grevinnen og hovmesteren"?
Det sier seg selv at så gamle sopper ikke kan vokse på et substrat som forsvinner like fort som moltekrem på julaften. Furustokkjuke vokser på furu, nærmere bestemt på levende furu, gjerne på skrinn mark der trærne vokser sakte og blir skikkelig gamle. Ofte finner du fruktlegemene høyt oppe i trærne, så høyt at det iblant er vanskelig å se om det faktisk er furustokkjuke eller ikke, gjerne i gamle kvisthull. Der kan de vokse i flere tiår.
Hadde jeg visst bedre, kunne jeg sannsynligvis ha besøkt fruktlegemet til årets julerødlisteart hvert eneste år siden jeg var liten. Kanskje satt ut grøt ved foten av treet og fulgt med på hvordan soppen vokste seg litt større og ble litt mer mosegrodd for hvert år. Det hadde vært en fin juletradisjon, det!
 |
| Årets julerødlisteart 2025: furustokkjuke (Phellinus pini) (NT) |
 |
| Furustokkjuke vokser ikke på et hvilket som helst substrat, men foretrekker gammel, levende, saktevokst furu |
Kommentarer
Legg inn en kommentar