For mange er juni en treg måned på jobb. Man teller ned til ferien begynner og drømmer om båtturer, bading, utepils og late dager. For meg er juni den aller beste måneden på jobb. Da underviser jeg nemlig på feltkurs! Store deler av juni får jeg være ute hele dagen og lære studenter om blomster sammen med gode kollegaer - og jeg får betalt for det! Det blir ikke stort bedre.
Årets første feltkurs var et grunnleggende kurs i botanikk. Selv om mange studenter er flinke og kan mye, dukker det alltid opp noen som ikke ser forskjell på løvetann og hestehov (eller gran og furu, for den saks skyld). Men det er ikke så farlig, for hele poenget er jo at de skal lære! Og de lærer. Fort og mye. Kurset avsluttes nemlig med en artsprøve, og ingenting gjør underverker med motivasjonen som en liten eksamen! Jeg lærer mye selv også. Å lære bort er den desidert beste måten å lære på, særlig når man holder kurs sammen med flinke folk som Yngvar Gauslaa og Camilla Lindberg!
De første dagene tilbragte vi på Ås med gjennomgang av de viktigste plantefamiliene, pluss noen vanlige moser og laver. Jeg syns ikke at det er så veldig morsomt å forelese om hvilke familier som har frikronede blomster, håndflikete blader eller tannkapsel, og jeg tror ikke studentene var overbegeistret heller... Men hvis man starter på bar bakke, må man først skaffe seg oversikt, og da er det kjekt å kunne se om man står med en erteblomst eller rose i hånda.
Etter et par dager på Ås reiste vi til Darbu, Øvre Eiker. Derfra dro vi på daglige ekskursjoner til ulike habitater for at studentene skulle få se så mange ulike plantearter som mulig. Pensum for artsprøva er nemlig alle Norges planter (pluss noen lav- og mosearter)! Studentene ser helt himmelfalne ut når jeg forteller det. De forventer seg en kort artsliste og får nesten sjokk når jeg klapper på Lids flora (1230 sider) og forklarer at de skal kunne alle artene som står i den. Sannheten er selvfølgelig at de ikke skal kunne alle artene utenat. Lids flora (og alle andre floraer de klarer å oppdrive!) får være med på eksamen; poenget er at de skal lære seg hvordan man finner ut hva enhver art heter.
Men for å komme så langt må man ha sett en del planter, så derfor tok vi dem med på tur. Til kalkrike områder og områder med sur berggrunn. Til fjell og myr, til skog og eng. Overalt samlet studentene med seg arter som de brukte kveldene til å lære seg. De aller ivrigste jobbet som besatt til de ble kastet ut av læresalene kl. 23 om kvelden! Da er det moro å være lærer. Det aller beste er kanskje ikke de flinkeste studentene, selv om de ofte imponerer stort. Det beste er de som ikke kan så mye, som i begynnelsen syns at alt er vanskelig og sier at de ikke får til noe - men som lærer utrolig mye i løpet av de fem dagene kurset varer og kanskje til og med syns at planter blir litt gøy! Da har jeg oppnådd noe.
På et grunnleggende kurs som dette er det ikke rom for å se så mye etter sjeldne arter. Studentene har mer enn nok med å lære seg alle de vanlige. Men den ene dagen fikk vi sett en del orkideer, inkludert den rødlistede arten marisko (Cypripedium calceolus) (NT). Den er like morsom å vise fram hvert år, for dette er en imponerende plante! Den ser skikkelig eksotisk ut der den står med sin store, gule, tøffelformede leppe. Dette er noe du forventer å finne på et hagesenter eller i en blomsterbutikk, ikke i en vanlig norsk skog. Det kan sikkert være fristende å plukke med seg noen marisko-blomster, men arten er fredet. Studentene måtte nøye seg med å ta bilder.
På tross av nerver, en usannsynlig bratt læringskurve og knallhardt arbeid i dagesvis på forhånd tror jeg de fleste klarte seg bra på artsprøva. Jeg håper at noen til og med kunne tenke seg å gå videre med botanikk. Jeg har (faktisk) forståelse for at ikke alle syns at planter er det mest spennende å jobbe med, men forhåpentligvis har noen fattet interesse. I så fall skal jeg si meg veldig fornøyd med kurset. Fornøyd er jeg uansett; feltkurs er den morsomste delen av jobben min!
Årets første feltkurs var et grunnleggende kurs i botanikk. Selv om mange studenter er flinke og kan mye, dukker det alltid opp noen som ikke ser forskjell på løvetann og hestehov (eller gran og furu, for den saks skyld). Men det er ikke så farlig, for hele poenget er jo at de skal lære! Og de lærer. Fort og mye. Kurset avsluttes nemlig med en artsprøve, og ingenting gjør underverker med motivasjonen som en liten eksamen! Jeg lærer mye selv også. Å lære bort er den desidert beste måten å lære på, særlig når man holder kurs sammen med flinke folk som Yngvar Gauslaa og Camilla Lindberg!
De første dagene tilbragte vi på Ås med gjennomgang av de viktigste plantefamiliene, pluss noen vanlige moser og laver. Jeg syns ikke at det er så veldig morsomt å forelese om hvilke familier som har frikronede blomster, håndflikete blader eller tannkapsel, og jeg tror ikke studentene var overbegeistret heller... Men hvis man starter på bar bakke, må man først skaffe seg oversikt, og da er det kjekt å kunne se om man står med en erteblomst eller rose i hånda.
Etter et par dager på Ås reiste vi til Darbu, Øvre Eiker. Derfra dro vi på daglige ekskursjoner til ulike habitater for at studentene skulle få se så mange ulike plantearter som mulig. Pensum for artsprøva er nemlig alle Norges planter (pluss noen lav- og mosearter)! Studentene ser helt himmelfalne ut når jeg forteller det. De forventer seg en kort artsliste og får nesten sjokk når jeg klapper på Lids flora (1230 sider) og forklarer at de skal kunne alle artene som står i den. Sannheten er selvfølgelig at de ikke skal kunne alle artene utenat. Lids flora (og alle andre floraer de klarer å oppdrive!) får være med på eksamen; poenget er at de skal lære seg hvordan man finner ut hva enhver art heter.
 |
| Studenter på tur i myra. De var særlig begeistret for kjøttetende planter som tettegras og rundsoldogg. |
Men for å komme så langt må man ha sett en del planter, så derfor tok vi dem med på tur. Til kalkrike områder og områder med sur berggrunn. Til fjell og myr, til skog og eng. Overalt samlet studentene med seg arter som de brukte kveldene til å lære seg. De aller ivrigste jobbet som besatt til de ble kastet ut av læresalene kl. 23 om kvelden! Da er det moro å være lærer. Det aller beste er kanskje ikke de flinkeste studentene, selv om de ofte imponerer stort. Det beste er de som ikke kan så mye, som i begynnelsen syns at alt er vanskelig og sier at de ikke får til noe - men som lærer utrolig mye i løpet av de fem dagene kurset varer og kanskje til og med syns at planter blir litt gøy! Da har jeg oppnådd noe.
 |
| Hovedlærer Yngvar Gauslaa på fjelltur med studenter. |
På et grunnleggende kurs som dette er det ikke rom for å se så mye etter sjeldne arter. Studentene har mer enn nok med å lære seg alle de vanlige. Men den ene dagen fikk vi sett en del orkideer, inkludert den rødlistede arten marisko (Cypripedium calceolus) (NT). Den er like morsom å vise fram hvert år, for dette er en imponerende plante! Den ser skikkelig eksotisk ut der den står med sin store, gule, tøffelformede leppe. Dette er noe du forventer å finne på et hagesenter eller i en blomsterbutikk, ikke i en vanlig norsk skog. Det kan sikkert være fristende å plukke med seg noen marisko-blomster, men arten er fredet. Studentene måtte nøye seg med å ta bilder.
 |
| Marisko (Cypripedium calceolus) (NT) |
På tross av nerver, en usannsynlig bratt læringskurve og knallhardt arbeid i dagesvis på forhånd tror jeg de fleste klarte seg bra på artsprøva. Jeg håper at noen til og med kunne tenke seg å gå videre med botanikk. Jeg har (faktisk) forståelse for at ikke alle syns at planter er det mest spennende å jobbe med, men forhåpentligvis har noen fattet interesse. I så fall skal jeg si meg veldig fornøyd med kurset. Fornøyd er jeg uansett; feltkurs er den morsomste delen av jobben min!
 |
| Fjorårets eksamen, med elleve planter, to moser og to laver. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar