Trodde du at artsjegere tok fri om vinteren? At det ikke er noe å lete etter? Tro om igjen! Noen arter er faktisk enklest å kartlegge om vinteren. For eksempel flaggermus. Jeg kan ikke så mye om flaggermus, men Norsk Zoologisk Forening har eksperter, og de inviterte til flaggermustelling i slutten av januar.
Flaggermushelga startet med et lynkurs i artsbestemmelse av flaggermus, et slags "flaggermus for dummies", fredag kveld. Jeg har sett flaggermus mange ganger - jaktende i lyset fra gatelykter eller mot lys himmel en sommernatt -, men aldri på nært hold. For ordens skyld: Norske flaggermusarter drikker ikke blod. De er små (omtrent på størrelse med en fyrstikkeske med vinger), lever utelukkende av insekter og er ingenting å være redd for. I Norge er det påvist 13 ulike arter med flotte navn som skimmelflaggermus, tusseflaggermus og trollflaggermus. De skilles fra hverandre basert på farge og utforming av ansiktet, ørene og føttene. Jeg er redd at det skal mer til enn noen timer en fredagskveld før jeg klarer å artsbestemme en flaggermus, men alle må vel begynne et sted...
De vanligste flaggermusartene, og de vi kunne forvente å finne på turene lørdag og søndag, er brunlangøre, nordflaggermus, vannflaggermus, skogflaggermus og skjeggflaggermus. Felles for disse fem artene er at de kan overvintre i gamle gruver. Da henger de opp ned etter tærne, senker kroppstemperatur og hjerterytme og "sover" seg gjennom den kalde årstiden. Det gjør det enkelt å oppsøke og telle dem for å få et inntrykk av bestandsstørrelser og -utvikling.
Lørdag: Sinkgruvene på Grua
Årets flaggermustelling startet i sinkgruvene på Grua. Med stort snøfall siste døgn ble det skitur til gruveåpningen. Der ble skiene byttet ut med gummistøvler, ullgenser og hodelykt. I gruvene er det både nemlig både vått, kaldt (rundt 0 grader) og mørkt. Jeg var litt spent på hvordan jeg ville trives med å være under jorda i flere timer, men alle bekymringer ble fullstendig overdøvet av "jaktinstinktet": Å lete etter flaggermus med lommelykt i mørke gruveganger var som å gå på skattejakt!
Hvis du ser for deg store fjellhaller hvor veggene er dekket av flaggermus, er det helt feil. Norske flaggermus henger enkeltvis, og de foretrekker å krype inn i små sprekker eller borehull (selv om noen også henger rett på veggen). Trikset var derfor å lyse inn i alle krinkler og kroker og kanskje, bare kanskje, hang det en flaggermus der. Som regel gjorde det ikke det. Men gleden var desto større hver gang noen gjorde et funn!
Hvis du videre ser for deg flokker av flaggermus som kommer flygende mot deg i gruvegangen, er det også feil. Om vinteren ligger flaggermusene i dyp dvale. Da er kroppstemperaturen nede på 0 grader, og de puster omtrent en gang i timen (!). Med andre ord er de ikke mye tess til flyging. Alle flaggermusene vi fant hang helt stille. Jeg kunne enkelt ha plukket dem ned fra veggen. Men flaggermusene kan også vekkes fra dvalen, og det tapper deres sårt tiltrengte energireserver, så de fikk henge i fred.
Til sammen fant min gruppe 11 flaggermus på lørdagens tur. De fordelte seg på tre ulike arter: nordflaggermus, skogflaggermus og skjeggflaggermus. Jeg skal ikke påstå at jeg klarte å skille dem i felt, så jeg stoler på ekspertene når det gjelder artsbestemmelse. Uansett; mitt første tett-på-møte med flaggermus ga mersmak.
Søndag: Koboltgruvene i Modum
Dagen etter gikk turen til koboltgruvene i Modum. Du har kanskje besøkt Blaafarveværket? Gruvene forsynte verket med kobolt til produksjon av blått pigment som blant annet ble brukt i glass. Nå er gruvene lagt ned og er først og fremst en turistattraksjon, men også overvintringssted for flaggermus. Med strålende sol og minusgrader var det nesten synd å tilbringe store deler av dagen under jorda, men nypreparerte løyper og søndagstur ble glemt så snart "skattejakten" var i gang.
Koboltgruvene var mye større og enda mer imponerende enn Grua-gruvene. Deler av dem er tilrettelagt for turister, men vi fikk også bevege oss inn i områder man normalt ikke får besøke. På et tidspunkt skrudde vi av hodelyktene og sto et øyeblikk i stummende mørke. Jeg kunne bokstavelig talt ikke se hånd for meg. Tenk på de som hadde dette som arbeidsplass...
Men fokus var først og fremst på flaggermusene. I en sidegang som vi måtte ned på alle fire for å komme inn i, hang det flere flaggermus rett på veggen. For første gang fikk jeg mulighet til å studere dem nøyere. Flaggermus er overraskende små. Med vingene foldet sammen minner de ikke rent lite om... vel... en slags rar gnager (selv om de ikke er det, altså!). Flaggermus er altså et ganske passende navn. Ansiktet, med spiss snute og brede, opprette ører, har et helt særegent uttrykk. Brunlangørene har så lange ører at de bretter dem innunder vingene når de går i dvale! Pelsen er tett og nærmest filtaktig. Iblant blir den dekket av kondens på grunn av den høye luftfuktigheten i gruvene, og da funkler hele dyret som en diamant når det blir opplyst av hodelykta.
Dessverre kan for mye lys, varmen fra pusten til ivrige flaggermusjegere og gledesutbrudd ved funn av enda et dyr vekke flaggermusene fra dvalen. De fleste ble derfor registrert raskt og i stillhet. Bildene ble deretter (prøv selv å ta bilder med kompaktkamera i en mørk gruvegang uten blitz), men det viktigste var å ikke forstyrre flaggermusene, så da måtte ønsket om skarpe nærbilder vike.
Min gruppe fant 12 flaggermus i løpet av på søndagens gruvevandring. I tillegg til skog- og skjeggflaggermus, som jeg også så på Grua, dukket det opp brunlangøre og vannflaggermus. Dermed fikk jeg sett alle de vanligste flaggermusartene i løpet av helga. Jeg skal ikke påstå at jeg er utlært på noe vis, men flaggermuskunnskapen har i alle fall økt eksponensielt siden fredag ettermiddag!
Resultatet av tellingen
Til sammen fant alle gruppene rundt 25 flaggermus på Grua og 125 i Modum. Såvidt jeg har skjønt er det omtrent som normalt. Zoologisk Forening arrangerer disse tellingene hvert år, så det er mulig å følge bestandsutviklingen over tid. Tellingene viser også at mange flaggermus ikke overvintrer i gruver. De finner seg kjølige loft, steinurer eller andre steder å "sove" - men der er de vanskelige å få oversikt over... Gruvetellingene er derfor ekstra verdifulle.
TV2 var forresten med på Modum-turen, så flaggermusene kom på nyhetene søndag kveld!
***
Alle flaggermusfakta i dette innlegget stammer fra fredagens foredrag i regi av Norsk Zoologisk Forening. Du kan lese mer om flaggermus på nettsidene deres. Flaggermusgruppa har også en egen Facebook-side. Og hvis du syns at dette så gøy ut: Det blir nye turer neste år!
Flaggermushelga startet med et lynkurs i artsbestemmelse av flaggermus, et slags "flaggermus for dummies", fredag kveld. Jeg har sett flaggermus mange ganger - jaktende i lyset fra gatelykter eller mot lys himmel en sommernatt -, men aldri på nært hold. For ordens skyld: Norske flaggermusarter drikker ikke blod. De er små (omtrent på størrelse med en fyrstikkeske med vinger), lever utelukkende av insekter og er ingenting å være redd for. I Norge er det påvist 13 ulike arter med flotte navn som skimmelflaggermus, tusseflaggermus og trollflaggermus. De skilles fra hverandre basert på farge og utforming av ansiktet, ørene og føttene. Jeg er redd at det skal mer til enn noen timer en fredagskveld før jeg klarer å artsbestemme en flaggermus, men alle må vel begynne et sted...
 |
| Foredrag om flaggermus (t.v.) og utdeling av bestemmelsesnøkkel for de vanligste artene (t.h.). |
De vanligste flaggermusartene, og de vi kunne forvente å finne på turene lørdag og søndag, er brunlangøre, nordflaggermus, vannflaggermus, skogflaggermus og skjeggflaggermus. Felles for disse fem artene er at de kan overvintre i gamle gruver. Da henger de opp ned etter tærne, senker kroppstemperatur og hjerterytme og "sover" seg gjennom den kalde årstiden. Det gjør det enkelt å oppsøke og telle dem for å få et inntrykk av bestandsstørrelser og -utvikling.
Lørdag: Sinkgruvene på Grua
Årets flaggermustelling startet i sinkgruvene på Grua. Med stort snøfall siste døgn ble det skitur til gruveåpningen. Der ble skiene byttet ut med gummistøvler, ullgenser og hodelykt. I gruvene er det både nemlig både vått, kaldt (rundt 0 grader) og mørkt. Jeg var litt spent på hvordan jeg ville trives med å være under jorda i flere timer, men alle bekymringer ble fullstendig overdøvet av "jaktinstinktet": Å lete etter flaggermus med lommelykt i mørke gruveganger var som å gå på skattejakt!
 |
| På vei mot gruva (t.v.) og framme ved inngangen (t.h.). |
Hvis du ser for deg store fjellhaller hvor veggene er dekket av flaggermus, er det helt feil. Norske flaggermus henger enkeltvis, og de foretrekker å krype inn i små sprekker eller borehull (selv om noen også henger rett på veggen). Trikset var derfor å lyse inn i alle krinkler og kroker og kanskje, bare kanskje, hang det en flaggermus der. Som regel gjorde det ikke det. Men gleden var desto større hver gang noen gjorde et funn!
Hvis du videre ser for deg flokker av flaggermus som kommer flygende mot deg i gruvegangen, er det også feil. Om vinteren ligger flaggermusene i dyp dvale. Da er kroppstemperaturen nede på 0 grader, og de puster omtrent en gang i timen (!). Med andre ord er de ikke mye tess til flyging. Alle flaggermusene vi fant hang helt stille. Jeg kunne enkelt ha plukket dem ned fra veggen. Men flaggermusene kan også vekkes fra dvalen, og det tapper deres sårt tiltrengte energireserver, så de fikk henge i fred.
 |
| Noen inntrykk fra gruvevandringen |
 |
| "Der er det en!" Flaggermus ble oppdaget på de rareste steder, vanligvis inne i hull og sprekker. |
Til sammen fant min gruppe 11 flaggermus på lørdagens tur. De fordelte seg på tre ulike arter: nordflaggermus, skogflaggermus og skjeggflaggermus. Jeg skal ikke påstå at jeg klarte å skille dem i felt, så jeg stoler på ekspertene når det gjelder artsbestemmelse. Uansett; mitt første tett-på-møte med flaggermus ga mersmak.
Dagen etter gikk turen til koboltgruvene i Modum. Du har kanskje besøkt Blaafarveværket? Gruvene forsynte verket med kobolt til produksjon av blått pigment som blant annet ble brukt i glass. Nå er gruvene lagt ned og er først og fremst en turistattraksjon, men også overvintringssted for flaggermus. Med strålende sol og minusgrader var det nesten synd å tilbringe store deler av dagen under jorda, men nypreparerte løyper og søndagstur ble glemt så snart "skattejakten" var i gang.
 |
| En strålende dag i Modum! Glade amatører og eksperter er klare for flaggermustelling. TV2 lager innslag om flaggermus. |
Koboltgruvene var mye større og enda mer imponerende enn Grua-gruvene. Deler av dem er tilrettelagt for turister, men vi fikk også bevege oss inn i områder man normalt ikke får besøke. På et tidspunkt skrudde vi av hodelyktene og sto et øyeblikk i stummende mørke. Jeg kunne bokstavelig talt ikke se hånd for meg. Tenk på de som hadde dette som arbeidsplass...
 |
| Tørre (t.v.) og forholdsvis våte (t.h.) partier av gruva. |
Men fokus var først og fremst på flaggermusene. I en sidegang som vi måtte ned på alle fire for å komme inn i, hang det flere flaggermus rett på veggen. For første gang fikk jeg mulighet til å studere dem nøyere. Flaggermus er overraskende små. Med vingene foldet sammen minner de ikke rent lite om... vel... en slags rar gnager (selv om de ikke er det, altså!). Flaggermus er altså et ganske passende navn. Ansiktet, med spiss snute og brede, opprette ører, har et helt særegent uttrykk. Brunlangørene har så lange ører at de bretter dem innunder vingene når de går i dvale! Pelsen er tett og nærmest filtaktig. Iblant blir den dekket av kondens på grunn av den høye luftfuktigheten i gruvene, og da funkler hele dyret som en diamant når det blir opplyst av hodelykta.
Dessverre kan for mye lys, varmen fra pusten til ivrige flaggermusjegere og gledesutbrudd ved funn av enda et dyr vekke flaggermusene fra dvalen. De fleste ble derfor registrert raskt og i stillhet. Bildene ble deretter (prøv selv å ta bilder med kompaktkamera i en mørk gruvegang uten blitz), men det viktigste var å ikke forstyrre flaggermusene, så da måtte ønsket om skarpe nærbilder vike.
 |
| En flaggermus som henger rett på veggen i gruva. |
Min gruppe fant 12 flaggermus i løpet av på søndagens gruvevandring. I tillegg til skog- og skjeggflaggermus, som jeg også så på Grua, dukket det opp brunlangøre og vannflaggermus. Dermed fikk jeg sett alle de vanligste flaggermusartene i løpet av helga. Jeg skal ikke påstå at jeg er utlært på noe vis, men flaggermuskunnskapen har i alle fall økt eksponensielt siden fredag ettermiddag!
Resultatet av tellingen
Til sammen fant alle gruppene rundt 25 flaggermus på Grua og 125 i Modum. Såvidt jeg har skjønt er det omtrent som normalt. Zoologisk Forening arrangerer disse tellingene hvert år, så det er mulig å følge bestandsutviklingen over tid. Tellingene viser også at mange flaggermus ikke overvintrer i gruver. De finner seg kjølige loft, steinurer eller andre steder å "sove" - men der er de vanskelige å få oversikt over... Gruvetellingene er derfor ekstra verdifulle.
TV2 var forresten med på Modum-turen, så flaggermusene kom på nyhetene søndag kveld!
***
Alle flaggermusfakta i dette innlegget stammer fra fredagens foredrag i regi av Norsk Zoologisk Forening. Du kan lese mer om flaggermus på nettsidene deres. Flaggermusgruppa har også en egen Facebook-side. Og hvis du syns at dette så gøy ut: Det blir nye turer neste år!
 |
| Gruvemoro |
Kommentarer
Legg inn en kommentar