Nisser i enga

Familien min eier en godteributikk. Det er ikke en hvilken som helst kiosk, men et overflødighetshorn av en slåtteeng hvor en hærskare av summende, brummende og flagrende insekter kan velge og vrake blant sine favoritter. Insektene er de mest iøynefallende kundene i godteributikken vår der de flyr fra blomst til blomst når enga er på sitt vakreste. Men vi har også mer anonyme kunder som helst dukker opp når sommeren er på hell: soppene. 

En liten del av soppmangfoldet som finnes i enga vår: skjør vokssopp (Hygrocybe ceracea), skarlagenvokssopp (Hygrocybe punicea) og kjeglevokssopp (Hygrocybe conica).   

Slåtte- og beitemarker huser et enormt biologisk mangfold. Der trives et vell av blomstrende planter og et tilsvarende mylder av insekter - men soppene utgjør en vel så viktig del av mangfoldet. I Norge har vi rundt 150 arter av såkalte beitemarkssopp (ja, de kalles beitemarkssopp selv om de også vokser i slåtteeng), og vi er så heldige å ha 11 av dem som faste kunder i enga vår. Beitemarkssoppene lever i tett samliv med plantene i enga eller hjelper til med å rydde opp i butikken ved å bryte ned døde planterester. De dukker nesten bare opp i enger som har vært skjøttet i lang tid, og moderne drift med pløying og gjødsling tåler de dårlig. For dem er det tradisjonell hevd som gjelder.  

Som nevnt er det de iøynefallende insektene som dominerer i enga når blomsterprakten er størst. Men når sommeren snart er over og vi slår enga (vi slår ganske seint for å sørge for at plantene rekker å sette modne frø), kommer beitemarkssoppene til syne. Og for et syn! Beitemarkssoppene er små, men fargerike. Når gresset er slått, er det som om enga plutselig vrimler av små nisser! Røde og gule hatter titter fram både her og der. Her er et lite utvalg av nissene i vår eng: 

Skarlagenvokssopp (Hygrocybe punicea) titter fram som små, knallrøde nisseluer. Denne beitemarkssoppen er faktisk spiselig, men gjør seg bedre i enga enn i steikepanna.  

Honningvokssopp (Hygrocybe reidii) er vakkert oransjefarget, og både lukt og farge minner om nydelig, gylden lynghonning. Jeg har ikke prøvd honningvokssoppp verken i teen eller på brødskiva (jeg mistenker at det ikke hadde vært helt det samme som ekte vare...), og dette er ingen matsopp, så jeg lar den stå. Den lyser i alle fall opp i enga, og honninglukta gjør den umiskjennelig.  

Honningvokssopp (Hygrocybe reidii) har både farge og lukt som den fineste lynghonning.  

Mønjevokssopp (Hygrocybe coccinea) er intenst skarlagensrød og lyser som Rudolfs nese blant gress og mose etter slått. Det første spørsmålet som melder seg når det gjelder denne arten, er selvfølgelig "Hva i all verden er mønje??". Det har jeg lurt på lenge. Det viser seg at mønje er et rødt fargestoff som brukes som pigment i maling - og det passer i grunnen godt på en sopp med nærmest unaturlig intenst røde hatter.  

Mønjevokssopp (Hygrocybe coccinea) har navn etter et knallrødt fargestoff.  

Kjeglevokssopp (Hygrocybe conica) har tydelig topplueformet hatt og stikker seg fram både her og der i enga. Den kommer i ulike farger fra rødt til gult - men det rare med kjeglevokssoppen er at den blir svart hvis du tar på den. Kanskje det er et hint om at denne bør du holde deg unna? Kjeglevokssoppen er nemlig svakt giftig. Men slapp av, hvis du likevel insisterer på å servere den til middag, gir den deg bare en runde med kvalme og oppkast.  

Kjeglevokssopp (Hygrocybe conica) med sin varierende farge og svartnende stilk.  

Mens insektene dominerer i lufta og flittig besøker ballblom og annet snadder vi har å tilby i godteributikken vår, trives soppene best nede i jorda og stikker såvidt nisseluene opp nå utpå høsten. Vi har med andre ord å gjøre med to store kundegrupper med helt ulike krav. Vi prøver så godt vi kan å tilfredsstille dem begge.  

*  

Til den nysgjerrige: de andre beitemarkssoppene som er funnet i enga vår, er liten mønjevokssopp (Hygrocybe miniata), skarlagenvokssopp (Hygrocybe punicea), liten vokssopp (Hygrocybe insipida), mørkskjellet vokssopp (Hygrocybe turunda) (VU), kantarellvokssopp (Hygrocybe cantharellus), skjør vokssopp (Hygrocybe ceracea), papegøyevokssopp (Gliophorus psittacinus) og engvokssopp (Cuphophyllus pratensis)  

*  

Kilder:  

Egeland og Myhr 2011. Norske sopper. Gyldendal.  

Jordal 1997. Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunnskapsstatus over utbredelse, økologi, indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Utredning for DN nr. 6 1997.  

Jordal 2002. Naturbeitemarker - hjemstedet til beitemarkssopp. Naturen nr. 3.  

Læssøe og Petersen 2019. Nordeuropas svampe. Gyldendal.  

Nylén 2000. Svampar i Norden och Europa. Natur och kultur/LTs Förlag.  

Kommentarer