Unik edelløvskog rett rundt hjørnet

Edelløvskog. Smak på ordet. Hvis granskogen er skogenes konge, er edelløvskogen dronningen. Med slanke, elegante stammer kronet med grønt løv. Edel løvskog? Absolutt.

Jeg er så heldig at jeg har en flott edelløvskog like rundt hjørnet, innerst i Bunnefjorden. Det var dit vi tok med studenter på feltkurs i vegetasjonskartlegging tidligere i år, og jeg skrev vel at den skogen fortjener et eget innlegg. Det gjør den fremdeles.

Jeg oppdaget ikke denne edelløvskogen før i vår. Jeg har hund og går tur i skogen hver eneste dag, og på et tidspunkt gikk jeg lei av de vanlige turområdene mine og begynte å se meg om etter noe nytt. En dag med øsregn orket jeg ikke tanken på å gå den vanlige runden for n'te gang og bestemte meg for å dra og utforske en for min del hvit flekk på turkartet. Jeg endte med å ikke bry meg om regnværet i det hele tatt, for området jeg gikk i var så flott! Siden har jeg kommet tilbake gang på gang, både alene og med turfølge, for denne skogen er en uuttømmelig skattekiste for en artsjeger.

Jeg kan like gjerne innrømme det først som sist: dette dreier seg ikke om villmark. Jeg har ingen illusjoner om at denne skogen er urgammel eller urørt. Sannsynligvis er store deler vokst opp på gammel kulturmark. Men den er likevel flott og er levested for en rekke sjeldne og truede arter. Ikke minst fordi området er så variert, med en rekke ulike habitater som rommer ulike arter. Resultatet er at det totale artsmangfoldet blir høyt.

Selve hjertet av denne skogen er en typisk rik edelløvskog dominert av varmekjære treslag som ask (Fraxinus excelsior) (NT), alm (Ulmus glabra) (NT), hassel, lønn, eik, og andre løvtrær. Løvverket her er så tett at lite lys slipper ned til bakken, men der lyset trenger gjennom vokser det store, frodige urter som storklokke, myske, storkonvall, firblad, skogstjerneblom og krattfiol. Grunnlaget for denne frodigheten er kombinasjonen av mildt klima og gunstig jordsmonn. Å gå i en edelløvskog er en eksotisk opplevelse sammenlignet med en tur i den vanlige norske granskogen med blåbærlyng og smyle.

Rik edelløvskog med en rekke varmekjære treslag.

Frodig edelløvskogsvegetasjon med blant annet storklokke og storkonvall (t.h.).

De største biologiske verdiene i skogen er knyttet til store, gamle trær, både levende og døde. I de sentrale delene av skogen står det flere gamle aske- og almetrær som er så grove at det må mer enn to personer til for å holde rundt dem. På så gamle trær danner den grove, oppsprukne barken et stabilt habitat for spesialiserte arter. Her vokser det blant annet to knappenålslaver, bleikdoggnål (Sclerophora pallida) (NT) og blådoggnål (Sclerophora farinacea) (VU). Knappenålslavene har fått navnet sitt fordi at de ser akkurat ut som knappenåler: et lite, rundt hode på en lang, tynn stilk. De er en god del mindre enn knappenåler og kan være vanskelige å få øye på - men er desto morsommere å finne. Jeg kan svært lite om insekter, men også seksbeinte kryp ser ut til å sette pris på de store, gamle trærne, i alle fall hvis man skal dømme ut i fra hullene i barken. Grove, gamle trær, særlig de som er helt eller delvis hule og fylt med råtnende ved, såkalt muld, er yndede levesteder for insekter.

Grov alm (Ulmus glabra) (NT) (t.v.) som huser både insekter (i midten) og blådoggnål (Sclerophora farinacea) (VU) (t.h.).

Men disse trærne er ikke bare verdifulle mens de lever. Etter at de er døde og falt overende flytter nye arter inn. I denne skogen er det særlig dødved av alm som huser sjeldne arter. Jeg fant blant annet almekullsopp (Hypoxylon vogesiacum) (NT) på en særlig grov stokk, og jeg venter på bekreftelse på noe jeg er 99 % sikker på at er almeskinn (Granulobasidium vellereum) (VU) og almeknorteskinn (Hyphodontia pruni) (NT). Trofaste blogglesere (har jeg det?) husker kanskje at jeg lærte meg disse almeartene da jeg var på tur med Kjukelaget i mai. Derfor var det ekstra moro å finne dem i min egen hjemlige skog ikke lenge etter. Så store verdier knyttet til dødved av alm er unikt på denne siden av Oslofjorden. Noe annet som er spesielt med denne edelløvskogen, er at den har såkalt kontinuitet i alm. Eldre almer finnes spredt i distriktet, men som regel mangler det rekrutter som kan ta over for trærne som dør. I denne skogen finnes det både levende og døde almer i alle aldersklasser. Det betyr at nye trær står klare til å ta over etter kjempene som faller overende. Dermed har artene som er knyttet til gammel alm hele tiden nye trær å flytte inn i. Det er helt nødvendig for at de ikke skal dø ut på lang sikt.

Dødved av grov alm (t.v.) med blant annet almeskinn (Granulobasidium vellereum) cf. (VU) (t.h.)...

...almeknorteskinn (Hyphodontia pruni) cf. (NT) (t.v.) og almekullsopp (Hypoxylon vogesiacum) (NT) (t.h.).

I skrentene ned mot den frodigste edelløvskogen er det for tørt og steinete for den klassiske edelløvskogen. De bratteste områdene kan nærmest karakteriseres som rasmark, med ustabil stein og grus som er litt i overkant spennende å klatre rundt i. Her domineres skogen av flerstammet lind, med innslag av noe alm og lønn, som klorer seg fast der det er mulig. I slike alm-lindeskoger er det en spesiell art jeg er på jakt etter. På gamle, grove, mosekledde stammer av lind som ligger nærmest horisontalt bortover kan man snuble over en liten mose som skiller seg fra de andre med sin tette, tueformede voksemåte og smaragdgrønne farge: stammesigd (Dicranum viride) (NT). Hvis man er i tvil, kan man spytte på fingeren og stryke den over mosetua: stammesigd har skjøre bladspisser som knekker av og blir sittende igjen i spyttet. Spytt-testen avslørte flere eksemplarer av stammesigd i området. I utkanten av alm-lindeskogen fant jeg også stavklokke (Campanula cervicaria) (NT), en sjelden, vill fetter av den velkjente hagearten toppklokke.

Alm-lindeskog (t.v.) med stammesigd (Dicranum viride) (NT) (t.h.). Legg merke til de avknekte bladspissene!

Stavklokke (Campanula cervicaria) (NT).

Langs sjøen går edelløvskogen over i svaberg. De øvre delene som ikke påvirkes av bølgeslag, var dekket av gul marianøkleblom og lilla natt og dag (eller stemorsblom) da jeg kom dit i vår.

Strandberg med marianøkleblom og natt og dag.

På grunnlendte knauser i kanten av disse strandbergene vokser det eik, og på de groveste eikene dukket det opp flere knappenålslaver, både bleikdoggnål (Sclerophora pallida) (NT) og rødhodenål. Torbjørn har også funnet mosen svøpbustehette i disse strandnære habitatene (Orthotrichum patens) (VU).

Bleikdoggnål (Sclerophora pallida) (NT) (t.v.) på grov eik (t.h.).

I tillegg til alle artene som er avhengige av edelløvskogen, har området også verdier knyttet til gran. Innunder en bratt skrent dukket det opp en flekk med mye død ved av gran, og her vokser det både sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens) (EN) og bølgekjuke (Spongiporus undosus) (VU). Ifølge ekspertene skal sjokoladekjuke ha samme farge som O'boy (du vet, sjokoladepulveret som blandes ut med melk), derav navnet. Jeg vet ikke om jeg er helt enig. Jeg syns den ligner mer på jordbær-O'boy... Jordbærkjuke?

Sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens) (EN). Minner den mest om sjokolade- eller jordbær-O'boy?

Bølgekjuke (Spongiporus undosus) (VU).

Som nevnt er det den store variasjonen i habitater som gjør at dette området er så rikt på sjeldne arter. Man finner ikke de samme artene i den klassiske edelløvskogen som i alm-lindeskogen, og strandbergene og granskogen huser helt andre arter igjen. Denne skogen er ikke så stor, men inkluderer i tillegg til alle disse ulike skogstypene også en dam, hvor det ifølge Artskart tidligere er funnet spissnutefrosk (Rana arvalis) (NT), og nede ved sjøen har noen snublet over en slettsnok (Coronella austriaca) (NT).


Jeg fant verken spissnutefrosk eller slettsnok, men derimot denne buormen.

I en av de bratteste skrentene som omkranser skogen hekker  det dessuten fiskeørn (Pandion haliaetus) (NT)! Jeg har sett ørneparet sveve over Bunnefjorden flere ganger i sommer, men reiret deres fant jeg ved en tilfeldighet. Jeg hadde gått inn i området fra en annen kant enn vanlig og ville ta en snarvei over en ås for å slippe å gå samme vei tilbake til bilen. Vel oppe på åsen oppdaget jeg en gapahuk som noen hadde satt opp, og jeg syns den så litt rar ut... Vanligvis har gapahuker åpning foran så man kan titte ut, men denne hadde presenning på framsiden også. Jeg ble selvsagt nysgjerrig og gikk bort for å undersøke. Det var to kikkehull i presenningen på framsiden, og jeg krabbet inn og så ut gjennom et av dem - og oppdaget at jeg så rett på ørnereiret! Reiret var tomt da jeg kom, men jeg ble sittende og vente, og snart kom først den ene og så den andre av fiskeørnene flygende! De så ikke ut til å bry seg om meg der jeg satt i skjulet, så jeg ble sittende lenge og studere dem. Det var en stor opplevelse! (At det ble sent og nesten mørkt og at jeg slet med å finne veien tilbake er en annen historie...).

Fiskeørn (Pandion haliaetus) (NT). NB! Bildet er tatt fra skjul for å ikke skremme fuglene!