Høsten er en trist tid for en botaniker. Alle de spennende plantene visner ned, og det er flere måneder til de dukker opp igjen. Heldigvis finnes det arter som holder stand vinteren igjennom, nemlig mosene og lavene! Og for noen dager siden snublet jeg over en ny populasjon av en sjelden (men ikke rødlistet) mose, nemlig ullmose (
Trichocolea tomentella). Arten er visstnok vanligere på Vestlandet enn her på Østlandet, men her er den skikkelig kresen: den trives i rike, kildepåvirkede sumpskoger med mildt klima. Med så sære preferanser, sier det seg selv at du blir sjelden. Heldigvis for meg finnes det et par passende skoger i nærheten av Ås hvor ullmosen vokser - men det er også mange steder hvor jeg syns at den burde vokse, men hvor jeg aldri har funnet et eneste ullmoseskudd. Her om dagen passerte jeg et av disse stedene - og der sto ullmosen! I tuevis! Som om den aldri hadde gjort annet (og det hadde den nok ikke heller). Men når resten av vegetasjonen hadde visnet ned, kom den plutselig til syne. Kanskje høsten blir bra likevel...?
 |
| Hvorfor den heter ullmose? Fordi hvert blad er oppdelt i så mange tynne fliker at hele skuddet ser hårete ut! |
 |
| Voksested i et rikt kildesig blant andre moser - vanligvis skjult av frodig vegetasjon... |
Kommentarer
Legg inn en kommentar