Dagen i dag har vært preget av en førjulsaktig spenning. Ikke fordi det snart er en måned igjen til gavene skal åpnes, men fordi den nye rødlista lanseres i dag! Hva rødlista er? Det er en oversikt over norske arter som av ulike grunner er truet av utryddelse. Derfor er ikke rødlistelanseringen i utgangspunktet noe å glede seg til; det betyr jo bare at mange norske arter fremdeles sliter. Målet for all forvaltning burde være at ingen arter havner på rødlista - fordi de har bærekraftig bestander! Det er 5 år siden forrige rødliste kom, så spenningen er knyttet til hvordan det har gått med de ulike artene siden sist. Er de fremdeles på lista? Har de havnet i en lavere kategori, noe som kan indikere at bestandutviklingen har vært positiv? Eller er det status quo? Hvis en art er plassert i en høyere kategori, tyder det på at ting har gått fra vondt til verre.
Ifølge Artsdatabanken, som utgir Norsk rødliste for arter, er det noen færre rødlistearter i dag enn i 2010, men nedgangen er minimal. Til sammen står 4438 arter på rødlista, og 2355 av disse regnes som truet (det vil si at de er plassert i kategoriene "sårbar", "sterkt truet" eller "kritisk truet"). Nedgang eller ikke; dette dreier seg om mange arter. De tilhører ulike artsgrupper, men nyhetene som mediene griper fatt i, dreier seg hovedsakelig om arter de fleste av oss har et forhold til. For eksempel er hare og rype for første gang vurdert som "nær truet". Ikke fordi det er så få igjen, men fordi bestandene har minket dramatisk de siste årene. Av samme grunn står mange sjøfugler på rødlista. Forøvrig er denne bloggen et spedt forsøk på å vise frem noen av de mange andre rødlisteartene som de fleste av oss ikke kjenner så godt, men som er minst like truet.
Som tidligere er arealendringer den største trusselen mot vårt biologiske mangfold. Det er med andre ord ikke klimaendringer eller forurensning som først og fremst truer norske arter, men fysiske endringer som forringer levestedene deres, for eksempel hogst av gammelskog, gjengroing av kulturlandskapet og bygging av hus og veier. Det positive er at dette er helt konkrete inngrep som kan reduseres uten samarbeid på tvers av landegrensene og fremforhandling av kompliserte internasjonale avtaler. Arealendringer kan vi gjøre noe med, så sant det finnes politisk vilje.
Norsk rødliste for arter 2015 kan lastes ned, helt gratis og uten forpliktelser, her.
Ifølge Artsdatabanken, som utgir Norsk rødliste for arter, er det noen færre rødlistearter i dag enn i 2010, men nedgangen er minimal. Til sammen står 4438 arter på rødlista, og 2355 av disse regnes som truet (det vil si at de er plassert i kategoriene "sårbar", "sterkt truet" eller "kritisk truet"). Nedgang eller ikke; dette dreier seg om mange arter. De tilhører ulike artsgrupper, men nyhetene som mediene griper fatt i, dreier seg hovedsakelig om arter de fleste av oss har et forhold til. For eksempel er hare og rype for første gang vurdert som "nær truet". Ikke fordi det er så få igjen, men fordi bestandene har minket dramatisk de siste årene. Av samme grunn står mange sjøfugler på rødlista. Forøvrig er denne bloggen et spedt forsøk på å vise frem noen av de mange andre rødlisteartene som de fleste av oss ikke kjenner så godt, men som er minst like truet.
Som tidligere er arealendringer den største trusselen mot vårt biologiske mangfold. Det er med andre ord ikke klimaendringer eller forurensning som først og fremst truer norske arter, men fysiske endringer som forringer levestedene deres, for eksempel hogst av gammelskog, gjengroing av kulturlandskapet og bygging av hus og veier. Det positive er at dette er helt konkrete inngrep som kan reduseres uten samarbeid på tvers av landegrensene og fremforhandling av kompliserte internasjonale avtaler. Arealendringer kan vi gjøre noe med, så sant det finnes politisk vilje.
Norsk rødliste for arter 2015 kan lastes ned, helt gratis og uten forpliktelser, her.
 |
| Bildet er lånt av Artsdatabanken. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar