Elveør og påskestemning

Det er ikke bare langs sjøen vi finner strender. Også langs store elver dannes det grus- og sandbanker, der substartet kan variere fra fin silt til store rullesteiner. Slike "elvestrender" kalles ofte for elveører. Noen ører er stabile og består av mye finkornet materiale, mens andre er jevnlig utsatt for flom og utvasking, og her er det bare de tøffeste av de tøffe som overlever. Påskens siste artstur ble lagt til en slik elveør ved bredden av Dokka-Etna i Nordre Land.

Dette var en typisk elveør med grovkornet substrat og mye rullestein. Som sagt er det bare de aller tøffeste som overlever og trives her. Blant annet fant vi klåved (Myricaria germanica) (NT), en skikkelig elveørspesialist. Denne busken har egentlig vakre, rosa blomster, men nå, i midten av april, var den vissen og ikke mye å se til...

Elveør med klåvedkratt (t.v.), og klåved (Myricaria germanica) (NT) i blomst (t.h.; foto fra 2009)

Det var derimot en annen og enda sjeldnere elveørspesialist: doggpil (Salix daphnoides ssp. daphnoides) (VU). Den har fått navnet sitt fordi de unge kvistene har et duggaktig belegg på barken. Doggpila har, i likhet med andre arter i vierfamilien, blomstene samlet i rakler, eller gåsunger, som vi ofte kaller dem.  Sol og sølvskimrende doggpil-gåsunger ga skikkelig påskestemning på elveøra!


Doggpil (Salix daphnoides ssp. daphnoides) (VU)

Både klåved og doggpil er truet på grunn av vassdragsreguleringer som reduserer flommene i elva. Disse tøffe typene trives med vann til knes nå og da, men utkonkurreres av andre arter når elveørene blir for stabile.

Kommentarer