Trodde du at Marka var den eneste naturperlen i Oslo? At alt annet er asfaltjungel? Tro om igjen! Oslo har også en unik (om enn ikke urørt...) skjærgård med mange spennende arter.
De tre siste årene har jeg vært med førsteårsstudenter på bachelor i natuforvaltning ved NMBU på vårtur til Gressholmen, en øy like utenfor Oslo. Målet for turen er å vise dem noe av det store biologiske mangfoldet som finnes bare 15 minutter med ferge fra hovedstaden vår. Og da snakker vi ikke speedbåt, men en av Ruters mindre strømlinjeformede farkoster... Vi har også ofte hatt med en representant fra forvaltningen som har fortalt om hvordan de biologiske verdiene på øyene i Oslofjorden ivaretas.
Grunnen til at turen er lagt til Gressholmen, er at indre deler av Oslofjorden huser et unikt mangfold, i alle fall i norsk målestokk. Dette skyldes kombinasjonen av kalkrik berggrunn og et svært gunstig klima, noe få områder i Norge kan skilte med. På grunn av de naturgitte forholdene er det flere arter som ikke finnes noe annet sted i landet enn nettopp i indre Oslofjord: Bakkekløver (Trifolium montanum) (VU) og mosen duftsepter (Mannia fragrans) (CR) har sin eneste naturlige forekomst i Norge på Hovedøya (bare 5 minutters fergetur fra sentrum!), mens dvergtistel (Cirsium acaule) (CR) har sin eneste naturlige forekomst på Ulvøya litt lenger ut i fjorden. Kalkbegermose (Microbryum davallianum var. commutatum) (VU), finnes bare på Gressholmen, og dubbebegermose (Microbryum curvicollum) (CR) er i nyere tid bare kjent fra Lindøya.
Men det er mer å se på øyene i Oslofjorden enn disse ekstremt sjeldne godbitene. På åpen, kalkrik mark finnes karakteristiske plantesamfunn med en rekke sjeldne arter som aksveronika (Veronica spicata) (EN), smaltimotei (Phleum phleoides) (EN), dragehode (Dracocephalum ruyschiana) (VU), knollmjødurt (Filipendula vulgaris) (NT), nikkesmelle (Silene nutans) (NT) og stjernetistel (Carlina vulgaris) (NT).
Disse fargesprakende plantene så vi imidlertid ingenting til på turen like før påske. Da var alt død og brunt, og det eneste vi fant var fjorårets rester. Studentene var veldig tålmodige da jeg entusiastisk viste fram den ene inntørkede blomsterstanden etter den andre. Riktig nok fant vi både aksveronika, smaltimotei, knollmjødurt, nikkesmelle og stjernetistel, men jeg skjønner at døde rester ikke er så veldig inspirerende.
Heldigvis har Gressholmen også skatter det er mulig å finne før løvsprett. For det første er denne kalkøya full av blåveis, som var på sitt flotteste da vi var på besøk. Jeg blir i godt humør av blåveis (selv om den, heldigvis, verken er sjelden eller truet)! Den neste skatten vi fant var en liten mose, småklokkemose (Encalypta vulgaris) (VU). Jeg pleier å kalle den "kondommose" på grunn av den karakteristiske hetta som dekker sporekapselen. Dette er en mose det faktisk går an å kjenne igjen! Mye leting resulterte også i noen få kapsler av tanntustmose (Tortula lanceola) (EN), som kun finnes innerst i Oslofjorden. Denne mosen er så bitteliten at den er nesten umulig å kjenne igjen... hvis du i det hele tatt ser at det er en mose...
Turens morsomste funn var store mengder grann styltesopp (Tulostoma brumale) (EN). Denne vesle soppen ligner en røysopp, bortsett fra at røykballen, som er på størrelse med en klinkekule, sitter på et langt skaft (eller stylte, om du vil). Den vokser i naken kalkgrus, og i utgangspunktet legger du ikke merke til den - men har du først sett én, ser du plutselig flere! I år var det en flink student som fant den første, og dermed fant vi massevis! På fjorårets tur var det en student som fant småjordstjerne (Geastrum minimum) (NT), en annen sjelden sopp - som jeg ikke ante at fantes på Gressholmen! Sånt er moro.
Den siste rødlistearten vi fant var kalkskiferlav () (VU), en sjelden skorpelav som vokser direkte på bar kalkstein.
Bukta mellom Gressholmen og Rambergøya er forøvrig et paradis for fugl. Vi så ingen spesielle arter, men her er det muligheter for dedikerte ornitologer.
De tre siste årene har jeg vært med førsteårsstudenter på bachelor i natuforvaltning ved NMBU på vårtur til Gressholmen, en øy like utenfor Oslo. Målet for turen er å vise dem noe av det store biologiske mangfoldet som finnes bare 15 minutter med ferge fra hovedstaden vår. Og da snakker vi ikke speedbåt, men en av Ruters mindre strømlinjeformede farkoster... Vi har også ofte hatt med en representant fra forvaltningen som har fortalt om hvordan de biologiske verdiene på øyene i Oslofjorden ivaretas.
Grunnen til at turen er lagt til Gressholmen, er at indre deler av Oslofjorden huser et unikt mangfold, i alle fall i norsk målestokk. Dette skyldes kombinasjonen av kalkrik berggrunn og et svært gunstig klima, noe få områder i Norge kan skilte med. På grunn av de naturgitte forholdene er det flere arter som ikke finnes noe annet sted i landet enn nettopp i indre Oslofjord: Bakkekløver (Trifolium montanum) (VU) og mosen duftsepter (Mannia fragrans) (CR) har sin eneste naturlige forekomst i Norge på Hovedøya (bare 5 minutters fergetur fra sentrum!), mens dvergtistel (Cirsium acaule) (CR) har sin eneste naturlige forekomst på Ulvøya litt lenger ut i fjorden. Kalkbegermose (Microbryum davallianum var. commutatum) (VU), finnes bare på Gressholmen, og dubbebegermose (Microbryum curvicollum) (CR) er i nyere tid bare kjent fra Lindøya.
 |
| F.v.: Bakkekløver (Trifolium montanum) (VU), dvergtistel (Cirsium acaule) (CR) og kalkbegermose (Microbryum davallianum var. commutatum) (VU). Foto fra 2012. |
Men det er mer å se på øyene i Oslofjorden enn disse ekstremt sjeldne godbitene. På åpen, kalkrik mark finnes karakteristiske plantesamfunn med en rekke sjeldne arter som aksveronika (Veronica spicata) (EN), smaltimotei (Phleum phleoides) (EN), dragehode (Dracocephalum ruyschiana) (VU), knollmjødurt (Filipendula vulgaris) (NT), nikkesmelle (Silene nutans) (NT) og stjernetistel (Carlina vulgaris) (NT).
 |
| F.v.: Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) (VU) og knollmjødurt (Filipendula vulgaris) (NT). Foto fra 2012. |
 |
| F.v.: Aksveronika (Veronica spicata) (EN), smaltimotei (Phleum phleoides) (EN) og nikkesmelle (Silene nutans) (NT). Foto fra 2012/2013. |
Disse fargesprakende plantene så vi imidlertid ingenting til på turen like før påske. Da var alt død og brunt, og det eneste vi fant var fjorårets rester. Studentene var veldig tålmodige da jeg entusiastisk viste fram den ene inntørkede blomsterstanden etter den andre. Riktig nok fant vi både aksveronika, smaltimotei, knollmjødurt, nikkesmelle og stjernetistel, men jeg skjønner at døde rester ikke er så veldig inspirerende.
 |
| F.v.: Smaltimotei (Phleum phleoides) og stjernetistel (Carlina vulgaris) (NT) - slik vi så dem... Foto fra 2012. |
Heldigvis har Gressholmen også skatter det er mulig å finne før løvsprett. For det første er denne kalkøya full av blåveis, som var på sitt flotteste da vi var på besøk. Jeg blir i godt humør av blåveis (selv om den, heldigvis, verken er sjelden eller truet)! Den neste skatten vi fant var en liten mose, småklokkemose (Encalypta vulgaris) (VU). Jeg pleier å kalle den "kondommose" på grunn av den karakteristiske hetta som dekker sporekapselen. Dette er en mose det faktisk går an å kjenne igjen! Mye leting resulterte også i noen få kapsler av tanntustmose (Tortula lanceola) (EN), som kun finnes innerst i Oslofjorden. Denne mosen er så bitteliten at den er nesten umulig å kjenne igjen... hvis du i det hele tatt ser at det er en mose...
 |
| Småklokkemose (Encalypta vulgaris) (VU). Foto fra 2012. |
Turens morsomste funn var store mengder grann styltesopp (Tulostoma brumale) (EN). Denne vesle soppen ligner en røysopp, bortsett fra at røykballen, som er på størrelse med en klinkekule, sitter på et langt skaft (eller stylte, om du vil). Den vokser i naken kalkgrus, og i utgangspunktet legger du ikke merke til den - men har du først sett én, ser du plutselig flere! I år var det en flink student som fant den første, og dermed fant vi massevis! På fjorårets tur var det en student som fant småjordstjerne (Geastrum minimum) (NT), en annen sjelden sopp - som jeg ikke ante at fantes på Gressholmen! Sånt er moro.
 |
| F.v.: Grann styltesopp (Tulostoma brumale) (EN) og småjordstjerne (Geastrum minimum) (NT). Foto fra 2013. |
Den siste rødlistearten vi fant var kalkskiferlav () (VU), en sjelden skorpelav som vokser direkte på bar kalkstein.
 |
| Kalkskiferlav () (VU). Foto fra 2012. |
Egentlig er det utrolig at alle disse sjeldene artene finnes så nær hovedstaden vår. Ikke minst med tanke på at øyene utenfor Oslo er yndede turmål for solhungrige nordmenn om sommeren. Men i dette tilfellet har det altså vist seg mulig å kombinere stor ferdsel med ivaretagelse av biomangfold. Det gjøres også en ikke ubetydelig innsats for å fjerne invaderende arter, såkalte svartelistearter, på øyene. Både russesvalerot, rynkerose, syrin og ulike bergknapparter er et stort problem, men bekjempes med alle midler. Her har forvaltningsmyndighetene gjort en god jobb!
*
Kommentarer
Legg inn en kommentar