Dagslystur med oksetungesopp

November har vært en trist affære: mørkt når jeg drar på jobb, mørkt når jeg kommer hjem, og bekmørkt når Linnea og jeg går tur om ettermiddagen. Heldigvis har jeg en fleksibel jobb som gjør at jeg kan unne meg en tur i dagslys i blant og heller jobbe i de mørke timene. Og heldigvis har jeg venner som også har fleksible jobber, så vi kan gå tur sammen! En av de få solskinnsdagene i november dro jeg og Linnea til Frogn for å gå tur med min gode venninne Therese og hennes hund Enya. Målet med turen var å mosjonere de firbeinte og få oss litt dagslys. Rødlistearter var ikke i mine tanker. Men når man minst venter det... I kulturlandskapet i søndre Frogn vokser det mange store, flotte eiker, og idet vi passerte en av dem, fikk jeg øye på en rar sopp... og det var ikke en hvilken som helst sopp... Det var oksetungesopp (Fistulina hepatica) (NT)! Oksetungesopp er en kjuke som vokser på gamle, grove eiketrær. Soppen lever av å bryte ned eikeveden og er med på å gjøre trærne hule, noe som igjen skaper levesteder for en rekke andre eikespesialister. Den er med andre ord en vaskeekte nøkkelart!

Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg kamera, så det var bare å smøre seg med tålmodighet, gå turen vi hadde planlagt - og så reise hjem, rive med seg kameraet og stikke tilbake for å fotografere før sola gikk ned. 

Oksetungesopp (Fistulina hepatica) (NT). Jeg har ikke sett tunga til så mange okser, men det ligner kanskje litt...?
Disse fruktlegemene var i ferd med å råtne, så kanskje likheten var større tidligere på høsten?



Flott, gammel eik med med oksetungesopp i kulturlandskapet i søndre Frogn. Den har allerede begynt å bli hul.
Ps. Legg merke til været! Blå himmel har ikke vært hverdagskost denne høsten...