En grå søndag bestemte jeg meg for å legge hundeturen til den fine edelløvskogen ved Bunnefjorden. Det duskregnet og fristet ikke så veldig å gå ut i det hele tatt... Men Linnea må luftes (så jeg får ligge i fred på sofaen etterpå...), og å gå andre steder enn i skogen her hjemme gjør underverker for tur-motivasjonen. Planen var å dra dit, gå tur og dra hjem igjen. Jeg burde visst bedre... I den skogen dukker det alltid opp noe spennende. Og ganske riktig: På en stor eik like ved sjøen (som jeg ikke klarte å holde meg unna...) vokste det en liten sopp som jeg har vært på jakt etter en stund. Den er 1-2 mm i diameter, brun i midten, har lyseblå frynser (!) langs kanten og heter eikehårskål (Proliferodiscus tricolor) (VU). Dette er en liten eikespesialist som trives på stabil bark på relativt grove eiketrær, hovedsakelig i Oslofjord-området. I tørt vær er den nesten umulig å oppdage, men den åpner seg ved høy luftfuktighet, så duskregnet denne dagen sørget for perfekte eikehårskål-forhold. Det er godt at det er noen fordeler med det triste været vi har hatt i det siste!
Dette er visst det andre innlegget på rad om eik... Professor Anne Sverdrup-Thygeson fra instituttet mitt har også skrevet fint om eik for den som vil lære mer - eller bare se på fine bilder av store eiker.
 | ||
| Eikehårskål (Proliferodiscus tricolor) (VU)
|
Kommentarer
Legg inn en kommentar