Endelig sildre-suksess!

Visste du at Oslo har en plante oppkalt etter seg? Det vokser mange flotte og fargesprakende planter rundt Oslo, men den som er oppkalt etter hovedstaden vår, er en unnselig liten sak med små, hvite blomster: oslosildre (Saxifraga osloënsis) (NT). Jeg har tidligere prøvd å finne oslosildre uten å lykkes og var forberedt på å bruke mye tid på å reise inn til Oslo og ta ferge ut til øyene for å få se sjeldenheten - men det var før jeg dobbeltsjekket Artskart og oppdaget en populasjon av oslosildre ikke så langt hjemmefra! Dermed fikk jeg endelig sett planten som er oppkalt etter Oslo. Det var en etterlengtet opptur etter bomturen tidligere i måneden!

Oslosildre (Saxifraga osloënsis) (NT) i blomst

Men hvorfor heter oslosildre nettopp oslosildre? Arten vokser kun i Norge og Sverige (og ingen andre steder i hele verden!), og i Norge først og fremst i Oslo-området. Siden den ble beskrevet for første gang av en norsk botaniker, Gunvor Knaben i 1954, var det kanskje ikke så rart at navnet ble oslosildre. De fleste planter har imidlertid vært kjent mye lenger enn drøye 60 år, så hvorfor tok det så lang tid med oslosildre? Problemet med denne arten er at den i utgangspunktet var en hybrid mellom to andre sildre-arter. Vanligvis vil ikke to arter som krysser seg gi fruktbart avkom, men oslosildre er et unntak. Den er trolig resultatet av en naturlig krysning mellom trefingersildre (som finnes i store mengder på øyene i Oslofjorden) og skåresildre (som har en mer nordlig utbredelse; jeg har tidligere funnet den i fjellet i Sør-Norge og i Hedmark). De to artene har sannsynligvis truffet hverandre i forbindelse med innvandringen til landet etter siste istid, og resultatet av romansen var altså oslosildre. Den nyoppståtte arten ligner i og for seg litt på begge foreldre-artene og  har til og med fått med seg begge foreldrenes gener: oslosildre har fire kromosomosett (mot normalt to), to fra hver foreldre-art! For planter, i motsetning til dyr, er ikke dobling av kromosomer nødvendigvis noe problem, og oslosildre ser ut til å ha greid seg  bra. Men dens innfløkte historie ble altså ikke forstått før på 1950-tallet.

...og oslosildre i knopp

I dag står oslosildre på rødlista. Den har nemlig sitt foretrukne voksested på kalkberg innerst i Oslofjorden, og der er det som kjent kamp om plassen. En liten plante har ikke så mye å stille opp med mot hyttebygging, veier, brygger og horder av badegjester. Gjengroing er også et problem. Når man ikke er mer enn rundt 10 cm høy, har man ingen sjanse mot furu og andre buskvekster. Samtidig er arten kortlivet og helt avhengig av å få satt frø som kan spire opp til nye planter, og det gjør den sårbar. Mens andre arter, som bittergrønn, kan overleve i tiår uten å blomstre, er oslosildre helt prisgitt gode spiringsforhold for frøene sine. Det er synd at en art som har en stor andel av sin globale utbredelse i Norge, og som vi derfor har et internasjonalt ansvar for, skal ha vanskeligheter med å overleve her.

Voksested for oslosildre: mosegrodd berg med lite annen vegetasjon

Jeg har selvfølgelig ikke funnet på alt dette selv. Det står for eksempel mye interessant om oslosildre hos Brochmann m.fl. (1996) A classic example of postglacial allopolyploid speciation re-examined using RAPD markers and nucleotide sequences: Saxifraga osloensis (Saxifragaceae) og Nilsson (1995) Density dependent processes and the importance of periodic germination in the winter annual plant Saxifraga osloensis - og i en flora nær deg!