Ytre Hvaler nasjonalpark III - vårtur til Akerøya

I oktober i fjor hadde jeg en flott tur til Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark. Jeg fikk sett mange spennende planter, men jeg gikk glipp av noen av øyas vårblomstrende spesialiteter. Heldigvis fikk jeg grått meg til en ny tur, om våren, så i midten av mai dro Camilla og jeg tilbake til Akerøya. Målet for dagen var to helt spesielle sjeldenheter: vårvikke (Vicia lathyroides) (EN) og kalkkarse (Hornungia petraea) (VU). 

Vårvikke er en liten, ettårig erteplante som vokser på tørre enger langs kysten. På Akerøya visste vi at den var funnet på skjellsandenga ved fuglestasjonen. Dermed var det bare å komme seg i land, hive fra seg ryggsekkene og begynne å lete. Vi var på ingen måte sikre på at vi kom til å finne noen vårvikke, og i begynnelsen var vi meget forsiktige optimister, men plutselig dukket det opp en liten plante. Og så en til. Og så enda en. Det var hundrevis! Jubelscener og intens fotografering fulgte.

Camilla leter etter vårvikke ved fuglestasjonen

Vårvikke (Vicia lathyroides) (EN)

Med vårvikke-funnet var et av dagens to delmål nådd. Kalkkarse var neste punkt på lista. Arten så jeg forrige gang jeg var på Akerøya; da var den ikke i blomst, men dermed visste jeg i alle fall hvor jeg skulle lete. Og ganske riktig, kalkkarsen sto i nydelig blomst akkurat der vi hadde forventet å finne den! Dermed var det duket for nye jubelscener. Det er godt at dette er en relativt øde øy...

Kalkkarse (Hornungia petraea) (VU)

Men hva vi skulle finne på resten av dagen, når både vårvikke og kalkkarse var behørig bejublet og fotografert? På Akerøya er det ingen grunn for botanikere til å kjede seg. Rundt husene på fuglestasjonen vokser det også bulmeurt (Hyoscyamus niger) (EN) og smånesle (Urtica urens) (VU), og i tillegg fant vi knollsoleie (Ranunculus bulbosus) (VU). Jeg visste at knollsoleie var sjelden, men oppdaget ikke før jeg kom hjem at den er rødlistet... Dessverre glemte jeg helt å ta bilde av den. Ja, ja, da må det bli enda en Akerøya-tur, da! Det er ikke meg imot.

 

Bulmeurt (Hyoscyamus niger) (EN) (t.v.) og smånesle (Urtica urens) (VU) (t.h.)

Vi ruslet også en tur opp til øyas høyeste punkt. Der er det tidligere funnet dvermarinøkkel (Botrychium simplex) (EN), en ørliten, sjelden bregne. Ikke uventet var det altfor tidlig for den, og vi fant ingen bregne. Isteden dukket det opp en annen rødlisteart på samme sted: muserumpe (Myosurus minimus) (NT). Muserumpe er en bitteliten sak med blomster som kan minne litt om groblad, men den er faktisk i slekt med engsoleie og hvitveis! Hvem skulle trodd det?

 

Muserumpe (Myosurus minimus) (NT)

Utsikt mot fuglestasjonen på vei ned fra "muserumpe-toppen"

På tross av alle de sjeldne plantene, er det merkelig nok ikke botanisering som er hovedaktiviteten her ute. De fleste som kommer til Akerøya tar turen for å ringmerke fugler, og det fikk Camilla og jeg også være med på. Og jammen dukket ikke dagens siste rødlisteart opp i nettet: tornskate (Lanius collurio) (NT)! Selv om plantene kommer i første rekke, må jeg innrømme at det er gøy med fugl også...


Tornskate (Lanius collurio) (NT), hunn

Fornøyde ornitologer

Takk til Bjørn Frostad ved Akerøya ornitologiske stasjon for skyss og husly under det verste regnværet!