Årets julerødlisteart 2023

Årets julerødlisteart er faktisk ikke rødlistet - men den er fredet, så den får (under sterk tvil) være årets "rødliste"art. At den i tillegg er en skikkelig juleart, er selvfølgelig en bonus. 

Hvis du er så heldig å få feire jul i Horten eller deromkring, er det vanskelig å unngå å få øye på årets jule"rødliste"art. Når trærne står uten blader, er den godt synlig på nakne greiner som grønne skjærereir: misteltein (Viscum album). Denne eviggrønne, lille busken er altså fredet, både selve mistelteinen og treet den vokser i. Men hvorfor i all verden har vi fredet en parasittplante som suger vann og næring fra uskyldige vertstrær? 

Misteltein (Viscum album) vokser på greinene av løvtrær som lind, spisslønn og rogn - eller som her, på et epletre

Mistelteinen er en halvparasitt. Den driver egen fotosyntese, men er også koblet til vertstreet sitt gjennom såkalte haustorier, oppsugingsorganer som hjelper til med å forsyne den med vann og næringssalter fra verten. Den er som en tenåring som på tross av egen deltidsjobb, fremdeles bor hjemme og får det den trenger av mamma og pappa. Selv om mistelteinen får støtte til livsopphold, var den tidligere svært sjelden og fantes bare i et lite område langs Vestfold-kysten. Arten ble derfor fredet på 1950-tallet. 

I dag er misteltein i spredning og dukker opp på stadig nye steder langs kysten av Sør-Norge. Trolig er det klimaendringene som gjør at den klarer seg stadig bedre. Selve spredningen skjer ved hjelp av fugl: De hvite, bærlignende fruktene modner sent på høsten og blir spist av trost og andre fugler - men frøene er fryktelig klebrige og setter seg fast på fuglenes nebb. Når fuglene irritert gnir nebbet mot en grein for å bli kvitt klisteret, fester mistelteinfrøet seg til greina, og dermed kan en ny plante vokse opp på et nytt vertstre. 

Hver frukt inneholder tre frø som klebes til greinene med hjemmelaget klister

Kanhende er alle mytene om mistelteinen noe av bakgrunnen for at den ble fredet og fortsatt er det, selv om det i dag står ganske bra til med bestanden? Tradisjonelt har mistelteinen vært ansett som mystisk og magisk. Det skal vel ikke så mye fantasi til for å tillegge den spesielle egenskaper: en raring av en plante som både holder seg grønn om vinteren og som vokser oppe i andre trær måtte det være noe særegent ved! 

I norrøn mytologi får mistelteinen derimot mer tvilsom omtale: Guden Balder hadde mareritt om en brå og voldsom død. Moren hans ble så bekymret at hun gikk rundt i hele verden og fikk alle levende vesener og alle ting til å love at de ikke skulle skade ham. Unntaket var den lille, unnselige mistelteinen, som ikke ble avkrevd noe løfte.  Og hva var det derfor Loke, som alltid lager trøbbel, brukte for å ta livet av Balder? En pil av misteltein, selvfølgelig. 

Til tross for mistelteinens innblanding i drap - og at den faktisk er ganske giftig for mennesker - , ble arten tradisjonelt regnet som både helbredende og lykkebringende. Derfra var nok veien kort til at den vintergrønne og magiske lille busken fikk sin plass blant juletradisjonene. Snakk om renvasking! Men jeg vet ikke om jeg ville latt meg kysse under en giftig, halvparasittisk tenåringsplante som kan drepe guder... 

Veldig flott og spesiell, men romantisk...? Litt usikker på det. 

***

De siste årenes julerødlisteart har vært: grønnsko, svartsonekjuke, barlind, ulvelav, ruteskorpe, kort trollskjegg, gråspurv og kelolav.